Kreklingvin

Vin av krekling/krøkebær

(Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke er helt med :-). Les denne siden først.)

Mengde: 13-14 kg.
Sukker pr. kg. ca 50 g.
Syre pr. kg 20 g.
Tid for massegjæring 5-6 dager.
Pectolase 2,5 g.
Bentonite Ja
Sitronsyre Smak til etter at vinen er ferdig syreinnholdet i bærene varierer litt. Et anslag er 20 g.

Krekling inneholder narturlig konserveringsmiddel som kan knekke gjærsoppen. Det er derfor viktig at det settes en forsats når man bruker krekling. Evnt. blander den med annen frukt, som f.eks eple. Det positive er at man slipper å bruke svovel for å konservere vinen.

Oppskrifter med krøkebær

14 kg. krekling
9 l. vann
2.4 kg. sukker

Vask bærene og mos dem med en «potetstapper» e.l.. Krekling kan godt fryses les om fordelene.

Ha bærene i et gjæringskar og kok opp 10 liter vann og 2.4 kg.sukker. Hell det kokende vannet over og vent til det er avkjølt til 25 grader før pectolase og forsatsen tilsettes. La det stå å gjære i 5 dager.
Sil massen ifra.

Fortsett til bordvin eller hetvin
(Nøkkelord: Krøkebærvin)

Litt mer informasjon om krekling

For mange år siden (i forrige årtusen 🙂 ) fikk jeg en mail angående krekling. Jeg har dessverre ikke avsender, har bare tatt vare på teksten, og gjengir den under. Dersom du leser den og mener du «står bak» , så send en mail til arve@skudenes.com , så krediterer jeg deg. her er den gjengitt i sin helhet:

Leste dere ønsket tips om krekling, blant annet om den inneholdt naturlig konserveringstoffer.
Det stemmer !
Krekling er spesielt rik på benzoesyre. Krekling gjærer ikke som eksempel rips. Krekling er også rik på bitterstoffer, men i motsetning til øvrige bær er krekling fri for fruktsyre.
Fargen er aldeles nydelig. Greier man å lage vin av den ved hjelp av annen gjæring (jeg vet ikke hva), så får man en nydelig vin, ja så flott at Kong Sverre ville innføre kreklingvinen som altervin i kirken. Men, dessverre nektet paven.

Mine oppskrifter:
Jeg blander råsaft fra krekling og sukker med 60% sprit. Blir en nydelig likør.
For å få en helserik «snaps», helles 60% sprit over krekling i et literglass. La stå noen måneder. Herlig erstatning for akevitten. Helseflott i tillegg. Ja, for KREKLING har helse i hvert bær. Gammel folkemedisin forteller om kurering av skjørbuk, urinveisplager og som vanndrivende middel. I dag brukes krekling for å styrke immunforsvaret, hemme enkelte virus, mot forkjølelse og ikke minst for å øke blodverdiene hos pasienter som er utsatt for infeksjonssydommer.

Analyser viser at krekling inneholder stoffer som har positiv effekt på dagens folkehelse.
Foruten C-vitamin og flere naturlige flavonoider er krekling spesielt rik på fargepigmentene «anthocyaner».

Anthocyaner er naturens egne røde, blå og fiolette fargestoffer som blant annet stabiliserer og hemmer nedbryting av biologisk celler.

Krekling er vår rikeste anthocyankilde og i konsentrert form har den betegnelsen naturlig «red-oks stabilisator».

Anthocyaner hører til de sterke antioksidanter. Nyere forskningsresultater viser at disse pigmentene har positiv effekt på hjerte- og karsystemet hvor de hindrer blodplatene å klebe seg og kan forebygge proppdannelse. Anthocyanene har også virushemmende effekt. Anthocyaner er altså en naturlig bioflavonoide som har fått stor oppmerksomhet siste årene. Anthocyaner fra krekling har allerede vist oppsiktsvekkende resultater i både kreft- og virusforskning, der i blant på hiv-viruset som hemmes i utvikling, men ingen medisiner er enda utviklet. Det er disse røde/blå fargestoffene også er kjent for ”rødvinseffekten” og som har ført til uttrykket ”det daglige glass rødvin”. Men krekling er vår rikeste anthocyankilde og saften tilsvarer hele 12 glass rødvin når det gjelder pigmentinnhold og er dessuten uten alkohol. Saft fra krekling gir en tørr, bitter smak. Den har en dyp rød farge og kan trygt anbefales til viltkjøttet. Sunt for kroppen
Godt for hjerte !


Litt tekstlinker for å tjene noen kroner

Barneutstyr
Barneseng
Babyseng
Barnesete bil
Søskenvogn
Vognpose