Rabarbravin

(Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke skjønner helt hva det dreier seg om 🙂 . Les denne siden først.)

(Har du ikke utstyr til å lage vin? Her finner du det aller viktigste)

Jeg åpner kommentarfeltet på rabaravin. P.g.a. mye «spam» har jeg stengt alle kommentarfelt på vinlegging.net. Siden det er høysesong for rabarbra, har jeg lyst til å prøve å åpne for kommentarer og spørsmål til akkurat denne oppskriften i en kort periode. Legg evt. inn kommentarer eller spørsmål her, så skal jeg prøve å svare iallefall en gang i døgnet ut juni måned.


Du trenger til 22 liter vin
Mengde: 7 kg. rabarbra
Pectolase 5 g.
Bentonite Ja
Sitronsyre Ja/Nei. Les under

Rabarbra inneholder:
Sukker pr. kg. nesten ingenting 4-5 g.
Syre pr. kg 20-40 g.
Tid for massegjæring 3 dager.

Rabarbra inneholder oxalsyre som av mange regnes som «giftig», og noen mener at denne bør fjernes fra vinen ved hjelp av kalk. Noen fjerner den før gjæring, andre etter. Jeg drøfter det litt nærmere under oppskriften.


Oppskrift med rabarbra

7 kg. rabarbra
15 l. vann
3 kg. sukker

Bruk helst røde eller lyse stilker (grønne gir gressmak). Vil du ha helt hvit vin må stilkene skrelles, brukes de med skrellet på vil du få et lett rosaskjær.

Legg rabarbraen i en bøtte og hell over kokende vann. La det stå i ca 1 minutt før det helles av igjen. Skjær rabarbrane opp i biter på 3-4 cm, og legg det i en gryte. Tilsett 3-4 liter vann og kok opp. (Det er viktig at du ikke bruker jerngryte her, syren er såpass sterk at den løser opp jernpartikler, noe som gir en «vemmelig» farge på saften)

Avkjøl og ha det over i gjæringskaret. Tilsett resten av vannet, iblandet sukkeret. Kontroller temperaturen. Når den ligger på 25 grader, tilsette pectolase og gjær/gjærnæring. La de stå å gjære i 3 dager.

Sil stilkene ifra.

Fortsett til bordvin eller hetvin

(Problemer med å få rabarbravinen din klar. Les nederst på siden)


Jeg har brukt to ulike gjærtyper for rabarbravin. Steinberger, som er en tysk rieslinggjær og standard hetvinsgjær. Første variant gir en frisk hvitvin og den andre en søt og sterk vin med mye syre. Jeg har ikke fått prøvd det ut enda, og det blir nok heller ikke i sommer, men jeg har planer om og vil foreslå å bruke cidergjær som denne typen


Hvorvidt det skal brukes kalk og fjerne oxalsyren i rabarbravin eller ikke har blitt mye diskutert blant vinleggere oppigjennom årene. Det finnes ikke et fasitsvar for hva du bør gjøre men her er noen forhold som spiller inn:

*Rabarbra sort
Har du fått en rot fra bestemors gamle hage, inneholder rabarbraen fra denne sannsynligvis dobbelt så mye oxalsyre som rabarbra kjøpt på hagesenter i de siste år.

*Høstningstidspunkt
Jo senere på sommeren du høster, jo høyere er syreinnholdet. En mye brukt regel er å alltid høste før sankthans. Men…. om du høster tidlig så kan du høste flere ganger, det er om rabarbraen står lenge og vokser syren bygger seg opp. Høster du tidlig, kommer det nye skudd som kan høstes utover sommeren og helt til uti september. Les en artikkel om dette her. Det er også mye høyere innhold av syre i bladene enn i stilkene, så ikke finn på å bruk bladene.

*Planlagt lagringstid
Alle syrer som finnes i vin vil overtid reagere med alkohol og danne andre kjemiske forbindelser. Har du tålmodighet til å la vinen ligge 3-5 år før du begynner på den vil sannsynligvis ikke syren være noe problem.

*Innblanding av andre bær/frukter
Jo mer frukt bær du blander inn i rabarbravinen, jo svakere blir syreinnholdet i forhold til mengde vin

*Hvor mye du drikker
Selvfølgelig betyr også konsumet ditt mye. La oss si at en flaske rabarbravin inneholder samme mengde oksalsyre som en stor dessertallerken ( 200 g.) rabarbragrøt, og tåler du den så tåler du også en flaske vin, men jeg vil ikke anbefale å drikke mer enn etpar flasker i uka tilsammen. Og kos deg gjerne med en dessert som inneholder melk eller fløte den kvelden du drikker vinen din, så ser jeg ærlig talt ingen problemer.

*Nyrestein
Har du problemer med nyrestein, skal du rett og slett holde deg klar rabarbravin, det er visstnok ikke verdt det…. Nyrestein er også til en viss grad arvelig, så har du foreldre/søsken som er plaget med det ville jeg også være forsiktig.

Vil du fjerne syren kan du gjøre det ved å tilsett 20 g. renset kritt når gjæringen er iferd med å avsluttes. Du må sannynligvis tilsette 50-100 g.sitronsyre for at vinen ikke skal bli «flau» av syremangel. Smak på vinen etter at den er klar.

Tips: Hvis du sliter med ett nesten gjennomsiktig, hvitt «slør» i rabarbravin, så kan det skyldes protein som «svever» i vinen. En måte å kvitte seg med det på er å bruke bentonite som klaringsmiddel. Du får det på spesialbutikker for vinlegging. Det er viktig å ikke overdosere for det smaker «jord», absolutt max dose er 1 gram pr. liter

Jeg har noen pakker bentonite på lager og kan sende hvis du ikke har spesialbutikker i nærheten. Prisen for en pakke som holder til 20-25 liter blir 20 kroner med porto (evnt. 35 for to pakker, 45 for 3). Kun mot forskudd betaling, vinenzyme har jeg vanligvis også, ta evnt. kontakt på mail arve@skudenes.com om hvor mye du trenger så får du en pris. Utgangspunktet midt er 5 kroner pakken for bentonite og 7 kroner pakken for vinenzyme og så kommer porto og ettpar kroner for konvolutten i tillegg.