Saft til å lage vin av

Det er fruktsaften som gir vinen smak, utvinningen av saft er derfor veldig viktig når vi lager vin. Det finnes en rekke metoder for dette og enkelte råstoff trenger helt spesiell behandling. (Prøv f.eks å presse saften utav en rosin det eneste som duger her er å bruke massegjæring, d.v.s. at gjæren arbeider med og spalter opp rosinen over tid, slik at smak frigjøres.

Frysing
Frysing av frukt/bær brukes i kombinasjon med et av alternativene nedenfor, gjerne massegjæring. Alle typer bær kan fryses, en del frukttyper og rabarbra kan også fryses.

Frysing har følgende fordeler:
*Celleveggene «sprenges» og saftutbytte blir derfor større.
*Det utløser en kjemisk prosess slik at stivelse gjøres om til sukker, som igjen blir næring for gjæren.
*F.eks. rogn må fryses for å fjerne bittersmaken.
*En del bakterier sopp og sporer drepes.
*Det er en grei oppbevaringsmetode for ferske bær, man slipper å stresse med å sette vinen samme dag som bærene plukkes.

Massegjæring
Dette er min favorittmetode, den går kort forklart ut på å dele opp frukten i biter (Bær bør fryses, tines og knuses.) Hell over kokende vann, tilsett sukker. La det avkjøle til 25 grader tilsett gjær og de andre ingrediensene og la selve gjæringsprosessen bearbeide frukten slik at mest mulig smak kommer med. En prosess som tar fra fra 4 dager til en uke avhengig av gjærtype og hvilken frukt som brukes.

Massegjæring har følgende fordeler.
*Man får med mye smak.
*Man får med mye farge.
*Man får med smakstoffer som sitter i fruktens skall og kjerner, bla.a. garvesyre, som man ikke får med når man bruker andre metoder.

Ulemper med massegjæring:
*Frukten skåldes, den kan derfor smake litt «kokt»
*Fruktbiter flyter opp til overflaten når de ligger å gjærer. Disse bitene bør helst dyttes nedi flere ganger pr. døgn. Det betyr at man ikke kan reise ifra en dunk som står til massegjæring. 8-10 timer går, men jeg fraråder at det går lengre tid.
*Smittestoffer som sitter i fruktens skall kan overleve og gi problemer med villgjær o.l. (Må sees i forbindelse med skålding i punktet over. Jeg er av den oppfatning at det lønner seg å skålde skikkelig framfor å risikere smitte)
*Det blir mye «gørr» når vinen skal omstikkes etter å ha stått og gjæret en ukes tid.

Saftkoking
Man kan koke saften i en god gammeldags saftkoker.

Det har følgende fordeler:
*Saften blir steril.
*Det blir lite bunnfall av selve saften, man sparer derfor en omstikking.

Ulemper med saftkoking:
*Vinen kan smake kokt
*Man får ikke med all smaken fra frukten.

Råpressing
For de om har tilgang på saftpresse, eller bor på steder som har bedrifter som presser saft, er råpresset saft et alternativ.
Det har følgende fordeler:
*Det gir en frisk smak på vinen

Ulemper:
*Saften blir ikke steril, det betyr at den bør konserveres med f.eks. svovel noe som gjør at gjæringen går saktere eller pasturiseres, noe som kan påvirke smaken.
*Vi får med mindre farge enn ved massegjæring.
*Smaken som sitter i skall og kjerner blir ikke presset ut.

Under råpressing kommer vel også alternativet å bruke en juicemaskin eller juicepresse. Uprøvd, men jeg er sikkr på at det funker selv om det nok tar litt tid

Gå til neste punkt


Tekstlenker for å tjene noen kroner

Dongerikjole
Dongeribukse
Dongerishorts
Dongeriskjorte
Dongerijakke
Dongeriskjørt