Vinlegging

Kategori: Ukategorisert

  • Lage hjemmelaget vin, oppskrift

    Om du vil ha en enda grundigere innføring i å lage hjemmelaget vin, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Vinoppskrifter på vinlegging.net
    Jeg ønsker ikke å «binde» vinlegging.net opp til en bestemt type ingredienser så dette blir litt generelt

    Det er først og fremst gjæren som skiller det forskjellige varemerkene ifra hverandre, forskjellige gjærtyper har ulik gjæringstid, noen typer bør brukes sammen med svovel, toleransegrensen for alkohol er ulik osv.

    Siden jeg har laget oppskrifter, som i utgangspunktet skal kunne brukes til alle de ulike gjærtypene som selges i Norge, er den nødt til å bli unøyaktig når det gjelder gjæringstid, sukkertilsetning m.v. Det skal ikke være noe problem å tilpasse oppskriftene enhver gjærtype, hemmeligheten er aktiv bruk av oechselmåler, et instrument som måler sukkerinnholdet i vinen, og derfor til enhver tid forteller hvor langt i prosessen du har kommet.

    Dessuten følger det som regel en oppskrift med gjæren, eller settet som forteller både hvor mye sukker den «takler» og hvor lang tid det skal ta før den er utgjæret.

    Andre ingredienser som klaring, gjærstopp, svovel o.l. er som regel ganske like uansett hvilket merke du bruker.

    Da er vi klar til å lage vin

    Først vil jeg anbefale at du leser igjennom teori, med underpunktene forberedelse, saftutvinning o.s.v.

    Før du begynner er det etpar ting du må finne utav.

    Skal frukten svovles eller ikke?
    Svovel er et konserveringsmiddel som dreper villgjær, bakterier og sopp som kan blomstre opp i vinen. Problemet er at svovel også bremser vingjæren, og der har vi et problem, alkohol virker også konserverende, og svovles mosten tar det lengre tid før vinen blir så alkoholsterk at den konserveres. Sjekk derfor om den gjæren du har er av den typen om skal brukes i svovlet most, eller om det er av den raske typen som bruker alkohol som konserveringsmetode, og kontakt importøren/produsenten hvis det ikke står noe på pakken eller i oppskriften som eventuelt følger med.

    Råpresset saft bør alltid svovles om du bruker gjær som tåler svovel. Kokt saft mener jeg at du aldri trenger å svovle, den er i utgangspunktet steril. Skåldet frukt er et grensetilfelle. Selv har jeg aldri svovlet, og jeg har aldri hatt problemer med villgjær eller eddikgjæring.

    Forsats
    Du må også ta stilling til om du vil sette forsats. Å sette forsats betyr at du «vekker» gjæren til liv i en løsning av sukker, gjærnæring og vann før du tilsetter forsatsen i mosten.

    Eksempel på oppskrift på forsats for massegjæring er: 1 neve rosiner (20-25 stk), 1 liter vann, 200 g. sukker, gjær og 1/3 av gjærnæringen.
    Kok opp vannet og tilsett rosiner og sukker. Vent til det er avkjølt tilsett gjærnæring og gjæren. Vent til det gjærer skikkelig, det kan ta fra 4-24 timer, tilsett det i selve dunken. Nå har gjæringprosessen fått en flying start.


    Jeg må innrømme at jeg som regel ikke tar arbeidet med å lage en forsats selv, jeg har vanligvis gjæren direkte oppi massen som skal gjæres. Fordelen med å lage en forsats er at:
    * Du eliminerer «blindgjengere». Det er alltid en fare, for at den gjæren du bruker er død, spesiellt hvis du handler vingjær i «småbutikker» med lav omsetning på vingjær, er det en fare. Setter du en forsats, vet du om gjæren er skadet av elde, varme, kulde, eller fuktighet før du gjør klar massen som skal gjæres.
    *Bruker du svovel i mosten mener jeg at du alltid bør sette en forsats.
    *Enkelte bærtyper,spesiellt skogsbær som blåbær, krekling og tyttebær inneholder et narturlig konserveringsmiddel som gjør at gjæringen har vanskelig for å start. Bruker du en forsats til skogsbær blir det enklere.

    Som nevnt er det «umulig» å gi oppskrifter for alle frukttyper kombinert med alle gjærtyper. I margen til høyre, (eller nederst på siden hvis du bruker mobil) ser du en rekke frukt og bærsorter opplistet Når du trykker på linken vil du få opp en side som inneholder fakta om frukttypen og et eksempel på oppskrift som gir ca 21-22 liter ferdig vin. Opplysninger som oppgis er fruktens omtrentlige sukkerinnhold pr. kg. og syreinnhold. Disse to størrelsene trenger du hvis du skal «komponere din egen oppskrift. Jeg oppgir også ca hvor mange liter vann som må tilsette for at man etter massegjæringen skal stå igjen med 17 liter væske.

    Massegjæring vil si hvor mange dager fruktmassen bør gjære før den siles ifra.

    Videre står det hva som bør tilsettes (gjær og gjærnæring er selvsagt) av bentonite, syre, og pectinase. mengde oppgitt i gram, er ikke mengde oppgitt brukes en pk. bergnet for et standard sett d.v.s. ingredienser til 25 liter. Til slutt står det nevnt spesielle egenskaper dersom frukten har noen det er verdt å nevne.

    Det er 2 ting som er viktig å merke seg ved den oppskriften:

    Den aktuelle oppskriften inneholder stort sett bare en frukt/bærtype
    Når man lager fruktvin blander man ofte flere frukt/bærtyper og det blir også som regel bedre vin av det, men i eksemplene har jeg for enkelhets skyld, stort sett tatt utgangspunkt i at vinen inneholder en type.

    Skal du blande to eller flere typer, tar du utgangspunkt i oppskriften til den enkelte frukttype du vil bruke. Dersom de ulike typene f.eks. har ulik tid for massegjæring, starter du med den typen som trenger lengst tid, og har oppi den andre frukttypen etter det antall dager som forskjellen utgjør har gått.

    Men sjekk også andre egenskaper, som om råstoffet har konserverende stoff som for eksempel blåbær. Om du vil blande rips og blåbær som bør du enten blande dem før de settes til gjæring, eller gi ripsen et forsprang. Dette selv om rips i utgangspunktet trenger kortere tid. Rett og slett fordi det er tyngre å få blåbær til å gjære alene, så da bør du utnytte at rips er en type bær som er enkel å få til å gjære

    Sjekk eventuelt boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke) om du vil blande frukt og bær som er helt forskjellige. Det går helt fint uten å tenke for mye over det å blande frukt som epler og plommer eller hagebær som solbær og rips. Men om du vil satse litt høyere og blande hagebær som bringebær, villbær som blåbær og en frukt som epler i samme dunk, så er det greit å lese seg opp og kunne litt teori rundt det.

    Vil du blande ulike råstoff, så man må også bruke hodet litt for å komme rett ut. Blander du to frukter hvor man av den ene typen skal bruke 12 kg. og av den andre 6 til en dunk får man 6 og 3 kg. Vil man ha mest smak fra frukt 1 blander man f.eks. 9 og 1.5 kg.

    Oppskriftene for de enkelte frukt og bær typene tar bare for seg det som skjer de første 4-7 dager av prosessen


    Hvorfor? Grunnen er at de første dagene er oppskriften for en type råstoff ganske like uansett hvilken gjærtype som brukes. Når massegjæringstiden er over (når du skal tilsette mer sukker ved saftgjæring) klikker du deg innpå enten «bordvinsoppskrift» eller «hetvinsoppskrift» og fortsetter her (bordvin betyr ca 11-13% alkohol) mens hetvin da er fra 14 og oppover

    Dette kan virke noe tungvint., men jeg håper det skal fungere.

    Trenger du gjær etc til vin? Partyking selger en pakke som ser ut til å være komplett. Jeg har ikke prøvd den men ut i fra innholdsfortegnelsen ser det sånn ut. Sjekk den her (sponset)

    For flere detaljer, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

  • Vann og sukker til vinlegging

    Vann og sukkerkvalitet.

    Sukker
    Vanlig sukker egner seg godt til vinlegging. Tidligere var druesukker populært, fordi det var billig fordi det ble brukt som dyrefor og du fikk kjøpt det i sekk på Felleskjøpet. Derfor dukker det kanskje opp i gamle oppskrifter. Det får du sikkert fremdeles kjøpt det i sekk men jeg tror ikke det lønner seg så mye lenger.

    Til eventuell ettersøting kan du også bruke både kunstige søtningsmidler og stevia pluss vanlig sukker selvsagt. Jeg har selv hatt steviaplante i hagen og laget ekstrakt som jeg tilsatte hetvin. Da får du en søt vin som ikke føles så «tung» og som ganske sikkert er sunnere

    Vann til vinlegging
    Til vann må det stilles visse krav, men godkjent vann fra norske vannverk er godt nok.
    Sjekkliste: Det må være rent, bakteriefritt og inneholde minst mulig humus. Ikke bruk varmt vann direkte ifra kranen til skålding det inneholder ofte mye metall, og kan også gi grobunn for bakterier. Vannet bør ikke inneholde for mye klor. Vet du at klorinnholdet er høyt, kan du koke opp vannet, da vil noe av kloren forsvinne. Vannet bør ikke være for hardt (kalkholdig). Dersom du får kalkavleiringer i grytene dine og du vet at vannet er hardt, må du tilsette ekstra syre i form av f.eks. sitronsyre. Unntaket er rabarbravin, da gjør det ikke noe om vannet er hardt.

    Vann som går for å være ekstra «godt» f.eks. kildevann er ofte uegnet til vinlegging. Dette fordi det inneholder kalk og mineraler som nøytraliserer syren i frukten

    Litt tekstreklame for å tjene penger

    Regnfrakke dame
    Regntøy barn
    Regnkåpe dame
    Rains regnjakke

  • Vingjær, gjærnæring etc

    Om du vil ha en grundigere innføring i hvilke ingredienser du trenger og hvordan de brukes, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Gjær/vingjær
    I skallet på de fleste frukter/bær finnes det villgjær som i teorien kan omdanne sukker og vann til alkohol, men så og si alle oppskrifter som brukes til fruktvin forutsette bruk av «rengjær». Les mer.

    Vi deler grovt inn gjæren i to typer: Hetvinsgjær (14-18% alkoholstyrke) og bordvinsgjær (11-13%). Når vi lager vin hjemme brukes vanligvis ikke «svakere» gjærtyper. Det skyldes at vin vi får fra disse i utgangspunktet er lite holdbare, i og med at alkohol virker konserverende på vinen. Hjemmelaget vin som skal lagres utover 1 år bør etter min mening holde minst 11-12%.

    I tillegg til den nevnte inndeling deler vi også inn i gjærtyper som tåler svovel godt, også kallt sulfittgjær, og de som ikke tåler svovel eller tåler svovel dårlig.
    (Her trengs det en forklaring:
    For å drepe villgjær og bakterier kan man tilsette mosten vinsvovel, men da vil man også bremse farten på selve gjæringen . Det er derfor «utviklet» gjærtyper som tåler svovel rimelig bra, men gjæringen vil alltid bremses en del når svovel tilsettes. )

    Det er også utviklet gjærtyper som er såpass «raske» at svovling av frukten på forhånd er unødvendig. Da kommer vinen raskt opp i en alkoholprosent som virker «konserverende». Personlig foretrekker jeg denne gjærtypen.
    Uansett hvilken gjærtype du bruker er det imidlertid viktig at du er nøye med rengjøring av frukt, flasker og utstyr.

    Når du leser eldre norsk litteratur om vinlegging (50-70 tallet), og også i nyere utenlandsk, ser man ofte at det blir anbefalt portvinsgjær til portvin, sherrygjær til sherry o.s.v. Jeg mener dette er grenser litt til «snobberi». Bruker du en god «vanlig» vingjær, vil du få et godt resultat, forutsatt at råstoffet er av god kvalitet. Det er tross alt fruktvin vi lager, vil du lage sherry/portvin/madeira, finnes det essenser å få kjøpt, som etter min mening gir et mer autentisk resultat enn «spesialgjær»

    Gjærnæring
    For å virke optimalt, trenger gjæren næring i form av bla.a. nitrogen og fosfor. Noe finnes i den frukten som brukes, men det lønner seg å tilsette en balansert blanding som inneholder det nødvendige. Porsjonspakkene du finner i spesialbutikker er som regel beregnet til 20-25 l. vin.

    Syre/vinsyre/sitronsyre
    Vinen trenger syre for å gjære skikkelig, den gir vinen en frisk smak, og over tid vil deler av syren reagere med alkoholen og danne estere som gir vinen bouchet. Den beskytter dessuten vinen mot sopp og bakterier i de tidligste faser av gjæringen. Totalt syreinnhold i mosten bør ligge på ca 1.5%. Det forbrukes ca 1% til hetvinsgjæring litt mindre til bordvin, men vinen bør i tillegg ha et restinnhold for smakens del, derfor anbefaler jeg i utgangspunktet 1.5%. Frukten inneholder en del syre, men jeg vil anbefale en tilsetning på 50 g. sitronsyre til 20 l. (Gjelder stort sett alle frukt/bærtyper untatt rips) Da er du iallefall sikker på at det er nok syre til at gjæringen går smertefritt.
    Det fine med syre er at den løser seg lett opp i vin, og ikke etterlater bunnfall. Du kan derfor «justere» syren etter at den er helt ferdig og klarnet. Det viktigste er altså å passe på at den inneholder nok til selve gjæringen 1%, resten kan justeres etter hvert.

    Vinenzyme/Pectinase
    Etter min oppfatning blir vinenzyme altfor lite brukt i forbindelse med vinlegging. Det er i utgangspunktet et enzyme som er bergnet til å bryte ned pectine, og hindre at det blir pectinetråder i vinen. Enzymet er også til stor hjelp når du foretar massegjæring på vinen. Den bryter ned celleveggene i frukten, og man får større saftutbytte og mer farge på vinen.
    Dosering er litt vanskelig, man må ta hensyn til følgende. Fruktens evne til å danne gele, det vil si at f.eks rips, stikkelsbær, eple, solbær og rogn trenger mer enn plomme, pære og kirsebær. Koking av saften frigjør pectine du trenger derfor mer til kokt saft enntil råsaft, og du trenger mer til massegjæring enn til saftgjæring. Vil vil foreslå følgende til totreogtjuve liter vin.
    Råsaft av frukt med liten evne til å danne gele 2.5 g.
    Råsaft av frukt med evne til å danne gele 5 g.
    Kokt saft av frukt med liten evne til å danne gele 5 g.
    Kokt saft av frukt med evne til å danne gele 7.5 g.
    Massegjæring på frukt med liten evne til å danne gele 5 g.
    Massegjæring på frukt med evne til å danne gele 7.5 g.
    En pakke inneholder som regel 2.5 g. og koster rundt en tier.

    Vinsvovel
    Svovel beskytter vinen mot vinsykdommer og virker konserverende. Samtidig økes holdbarheten på vinen. Den er også med på å stoppe gjæringen, slik at vinen ikke fortsetter å gjære etter at den er kommet på flasker.
    Les mer om svovling under avsnittet om gjær. Jeg vil anbefale følgende dosering til totreogtjuve liter.
    Vin m/hurtig gjær (bare svovling etter at vinen er ferdig) 5 g.
    Vin m/svovlet most 2 g. til mosten og nye 4 g. etter at vinen er ferdig.

    Gjærstopp
    Kaliumsorbat E-202. Som gjærstopp brukes et av de vanligste konserveringsmiddel som brukes i næringsmiddelindustrien. Du finner det i syltetøy, margarin, salater o.s.v. Det stopper gjæringen, slik at vinen ikke fortsetter å gjære etter at den har kommet på flasker, og den virker også konserverende slik at den ferdige vin får bedre holdbarhet.
    Dosering ca. 4 g. til 20 l.

    Bentonite
    Bentonite er et klaringsmiddel. Det er rett og slett en renset leirtype som er så finkornet at den løser seg fullstendig opp i vann. Tyskerene kaller den «Geisenheimer Erde», og bruker den ofte til å klarne hvitvin. Grunnen til at den er mye brukt til hvitvin er at hvitvin normalt inneholder lite garvesyre, og gelantine som normalt ville vært brukt er derfor lite virksom. (se under)
    Bentonite reagerer med protein som ellers ville gjort vinen uklar, og synker til bunns på ballongen. Vanlig «dose» er max og det er viktig, maximum! 1 g. pr. liter.
    Overdreven bruk kan gi jordsmak på vinen, og denne smaken blir sterkere ved lagring.

    Gelantine
    Gelantin reagerer med tannin i vinen, «klumper» seg og synker til bunns, da tar den samtidig med seg uklarheter i vinen.
    Dosering 1 teskje til 20 l. Det finnes poser med ferdig oppløst gelantine, disse er praktiske i bruk, man heller dem bare rett på dunken og rister godt, men disse kan bli «sure» hvis de ligger for lenge, så jeg vil absolutt anbefale å bruke tørr gelantine og løse dem opp selv Dersom du bruker pulver må det løses opp før du har det på dunken. Bruk følgende framgangsmåte: Ha pulveret i en kopp, fyll den halvt med lunkent vann, rør godt. La det stå å svelle i 20 min. fyll opp koppen med varmt vann. Tapp en liter vin av dunken, visp den oppløste gelantinen inn i den literen, hell alt tilbake på dunken. Rist godt.

    Kieselsol
    Klaringsmiddel, forsterker virkningen av gelantine.

    Vermouthurter
    Vermouthurter gir en smak tilnærmet den vi finner i f.eks Martini og Cinzano. Tre hovedtyper brun (rosso) hvit og tørr. Brukes helst til smaksnøytrale hetviner, som er laget på basis av f.eks eple.

    Aromaer/tilsetninger
    Av og til må vi jukse når vi lager vin av nordiske frukter og bær, både for å spare tid og for i det hele tatt å oppnå ønsket resultat. Skal man f.eks lage portvin så vet man at orginalen ofte er lagret lenge på fat noe som gir den fatpreg. og den er modnet på flaske. I tillegg er den tilsatt brandy. Skal man oppnå noe av den samme smaken, så må man «jukse» og tilsette aroma. Det samme gjelder fruktviner. En hjemmelaget bringebærvin smaker ikke nødvendigvis bringebær, men lager man en eplebasert nøytral hetvin og tilsetter bringebæraroma, får man skikkelig bringebærsmak.

    Trenger du ingredienser? Sjekk her

    For flere detaljer, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Reklame

    Litt tekstreklame for å få inn noen øre:
    Regnponcho dame og herre
    Rains regnjakke
    Ilse Jacobsen regnjakke dame herre
    Helly Hansen regnjakke
    Regnjakke dame

  • Hva trengs av utstyr for å lage vin?

    (Inneholder sponsede linker)

    Gjæringskar
    Dersom det lages vin fra grunnen av d.v.s. at det brukes massegjæring av frukt, er det praktisk å bruke en plaststamp. Pass på at den er stor nok, slik at det ikke «gjærer over», en kan regne med at massen «vokser» 30-40% i volum under stormgjæringen. Det er viktig at den er godkjent til matvarer, aller helst en som er beregnet for alkohol, og bruker du en brukt så sjekk hva den har blitt brukt til før. Det enkleste er nok å skaffe seg ett av Europris sine gjæringskar.

    Når massen er silt (eller fra dag 1 hvis du gjærer fra sett eller hjemmelagd saft) , har du vinen på en vinballong eller ett spann med lokk.
    Det må være i plast godkjent for næringsmidler eller du kan bruke en glassballong. Dunker i rustfritt stål er også velegnet men den må være syrefast, ellers vil syren i vinen løse opp metallet, det vil misfarge vinen, og også sette smak.

    Jeg anbefaler, iallefall for nybegynnere, at det har en størrelse på 20-25 l. Det er en praktisk størrelse fordi de fleste ingredienser som gjær, gjærnæring o.s.v. er pakket i pakningstørrelser som passer til 20-25 l. vin. De fleste vinsett baserer seg også på denne størrelsen. Det er også en størrelse som kan «håndteres», vinen skal kanskje ristes en del iløpet av tiden den er på ballongen.

    Beholderen må også ha en utforming som gjør det mulig å sette på en gjærlås.
    Jeg har god erfaring med å bruke gjæringsspann av plast med lokk. Det har følgende fordeler:
    *Lett å holde ren. Ta av lokket og skur den.
    *Man kan ta av lokket og røre i vinen istedenfor å riste den
    *Den er forholdsvis billig (ettpar 100 kroner.)

    Gjæringsspann får du på Europris. Eller her (sponset) NB! Kjøp lokk med det samme. Selv om du planlegger å massegjære i åpent spann vil du trenge et lokk, før eller siden. Glassballonger kjøper du brukt. prøv loppemarked eller på Finn.

    Gjærlås
    Gjærlås er et lite bøyd rør i plast, som fylles med vann. Den settes på ballongen igjennom en gummipropp/foring. Ballongen skal være helt tett utenom åpningen i gjærlåsen. Gjærlåsen har følgende funksjoner:
    *Den hindrer at insekter og andre forurensing kommer i kontakt med vinen.
    *Den holder karbondioksyden på et «gunstig» nivå. D.v.s. at den holder karbondioksyd på plass inne i beholder, slik at den beskytter vinen mot påvirkning fra oksygenet i luften. Samtidig slipper den ut akkurat passe slik at ikke trykket blir for stort.
    *»Blopper» det i gjærlåsen vet vi at vinen gjærer.
    *Det er også en indikator for hvor i gjæringsprosessen vi er, når det blir lengre og lengre mellom hvert «blopp» betyr det at gjæringen avtar, og vinen begynner å bli ferdig.

    Du finner en for eksempel her
    Pris 15-25 kroner

    Gjæringsmåler/oechselmåler/vinhydrometer.
    …..kjært barn har mange navn.
    En oechselmåler er en flytevekt som måler sukkerinnholdet i vinen. Den forteller om vinen er ferdiggjæret, den kan brukes til å beregne alkoholinnholdet i vinen(forutsetter måling før vinen begynner å gjære), den brukes til å beregne «farten» i gjæringen. Den brukes dersom du ønsker å lage din hjemmelagde vin nøyaktig like søt som din favorittvin. Dersom du vil prøve deg på mer «avanserte» saker som musserende vin/cider eller kanskje vin for diabetikere, må du ha en.  Les mer om oechselmåler
    Pris 30-100

    Hevert
    En hevet brukes når vi stikker om vinen. En gummislange kan brukes, men jeg anbefaler en spesialhevert for vinlegging. Den har et rør av stiv plast i ene enden, som gjør det lettere å styre heverten når den er nedi dunken, det gjør det enklere å unngå å få med bunnfallet.

    Pris 30-200

    Termometer
    Termometer brukes til å måle temperatur, både i rommet og på væske som tilsettes vinen slik at du ikke dreper gjæren. Du får selvsagt digitale nå og sikkert også som kommuniserer med mobilen om du synes det er nødvendig

    Måleglass
    Når oechselgraden på vinen skal måles er det praktisk å bruke et måleglass. Det er høyt, og smalt, slik at det skal lite vin til for å få oechslmåleren til å flyte. Dersom du bruker gjæringsspann, trenger du ikke måleglasss, da kan oechselvekten senkes direkte nedi vinen.
    Et måleglass har dessuten en meget nøyaktig måleskala for væskemengde
    Pris 25-50 (Etter størrelse og om det er i glass eller plast

    Rensemiddel til vinballong og flasker
    Det er viktig at alt utstyr og ikke minst flaskene som vinen skal tappes på er helt rene når du driver med vinbrygging. Zalo o.l. egner seg lite fordi det alltid vil være litt såperester igjen. Krystallsoda kan brukes, men jeg anbefaler et spesialrensemiddel for brygging f.eks. Chempro SDP. Nå har visstnok det utgått. Sjekk de som selger utstyr til ølbrygging. De må være enda mer nøye enn oss med renhold p.g.a. lavere alkoholinnhold. Du kan sikkert kjøpe nesten hva som helst derfra.

    Damp er også velegnet til sterilisering og rengjøring av utstyr. Dersom du har tilgang på steemer kan det brukes i tillegg til normal rengjøring. Bare pass på at temperaturen ikke blir for høy når den brukes på glass.
    Pris flaskerens ca 25 øre pr. liter væske.

    Korker/vinkorker
    Det finnes en rekke typer korker på markedet. De aller fleste er sterilisert på forhånd. Enkelte typer er behandlet med voks som gjør at de glir lett inn i flaskene. Korker skal normalt ikke kokes, det gjør dem harde, og det frigjør også uønskede smaksstoffer. Legg korkene i en plastpose, fyll på varmt vann direkte ifra springen (ca 65-70 grader) knyt igjen posen, og la dem ligge en halv time, da er de klare til bruk. Ønsker du å sterilisere dem, kan du ha etpar g. svovel direkte i denne posen. Korker finner du for eksempel her
    Rundt 3,- pr. stk.

    Korkapparat til vinkorker
    Det finnes to hovedtyper på markedet en type i plast eller tre hvor man må «banke» korken på plass, (bilde) og en i metall, (bilde) som fungerer etter vektstang prinsippet hvor korken presses på plass. Sistnevnte er absolutt å anbefale selv om den er noe dyrere i tillegg til at den gjør jobben enklere, får man også en høyere kvalitet på resultatet.
    Pris ca 40,- for den første varianten 130-200,- for den andre.

    Vinetiketter
    Lager du mer enn en sort bør du bruke etiketter, slik at du vet hva du har i vinkjelleren. Det finnes en mengde etiketter på markedet. Bruk en type som er ferdig gummiert. På etiketten skriver du årgang (skriv det på før den settes på flaskene). Dersom du lager vin fra sett, fører du også på den datoen som står på settet. Får du et godt resultat, kan du prøve å få tak i flere sett fra samme parti. Du kan også skrive ut vinetiketter selv med printer. Istedenfor å kjøpe dyre ark med lim på baksiden, kan du smøre baksiden av etikettene med skummetmelk. Det står godt nok fast og det er også lett å få dem av igjen med varmt vann hvis du skal bruke flaskene flere ganger.
    Pris ca 50 øre pr. stk.

    Krympekapsler
    Mest til pynt, men er også med på beskytte korken mot ytre påvirkning. I tillegg kan den brukes som et del av «systematiseringen» av vinkjelleren. Du kan bruke forskjellig farge for forskjellig årganger og forskjellige sorter. «Krympes» over flaskehalsen ved hjelp av damp, eller med en sterk hårføner/varmepistol.
    Pris 0.50-1,- pr. stk.

    Vinometer
    Bortkastede penger mener nå jeg…… Med et vinometer måler du styrken på vinen. Du fyller vin i et tynnt glassrør, snur det og setter det på et flatt underlag. Vinen «senker» seg i glasset og du kan lese av styrken på en skala. Et vinometer vil ikke gi et 100% pålitelig resultat, i.o.m. at resultatet påvirkes av sukkerinnhold, og andre «faste stoffer» i vinen, kullsyreinnhold og temperatur.

    Noe sånt som dette

    Om alkoholinnholdet i vinen er 15 eller 16%, betyr egentlig ikke så mye? Du vil dessuten kunne oppnå et mye mer nøyaktig resultat ved hjelp av oechselmåler og utregningstabell.

    Vinfilterapparat
    Med et vinfilterapparat vil du alltid få vinen klar uansett. Jeg anbefaler å tilsette klaring i form av kieselsol og gelantine som normalt. Når vinen har stått 4-5 dager kan du gi den en site «finish» med et filterapparat. Bruk av filterplater har en pris på ca. 1 krone pr. liter vin som går igjennom. D.v.s. det var det det kostet før. Det ser ut som du kan gange prisen med minst 3 i dag. Her finner du dem

  • Andre hobbyprosjekter som jeg driver med. Jeg synes det er gøy å forsøke å vinne den evige kampen om å komme først i google på nøkkelord, såkalt SEO for de innvidde. Vårens prosjekter er bla.a. klær i store størrelser til dame, parkdresser og vårdresser og regnjakker