Vinoppskrift


Om du vil ha en enda grundigere innføring i å lage hjemmelaget vin, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)


Oppskriftene på vinlegging.net
Jeg ønsker ikke å «binde» vinlegging.net opp til en bestemt type ingredienser så dette blir litt generelt

Det er først og fremst gjæren som skiller det forskjellige varemerkene ifra hverandre, forskjellige gjærtyper har ulik gjæringstid, noen typer bør brukes sammen med svovel, toleransegrensen for alkohol er ulik osv.

Siden jeg har laget oppskrifter, som i utgangspunktet skal kunne brukes til alle de ulike gjærtypene som selges i Norge, er den nødt til å bli unøyaktig når det gjelder gjæringstid, sukkertilsetning m.v. Det skal ikke være noe problem å tilpasse oppskriftene enhver gjærtype, hemmeligheten er aktiv bruk av oechselmåler, et instrument som måler sukkerinnholdet i vinen, og derfor til enhver tid forteller hvor langt i prosessen du har kommet. Dessuten følger det som regel ett «skriv» med gjæren som forteller både hvor mye sukker den «takler» og hvor lang tid det skal ta før den er utgjæret.

Andre ingredienser som klaring, gjærstopp, svovel o.l. er som regel ganske like uansett hvilket merke du bruker.

Da er vi klar til å lage vin

Først vil jeg anbefale at du leser igjennom teori, med underpunktene forberedelse, saftutvinning o.s.v.

Før du begynner er det etpar ting du må finne utav.

Skal frukten svovles eller ikke?
Svovel er et konserveringsmiddel som dreper villgjær, bakterier og sopp som kan blomstre opp i vinen. Problemet er at svovel også bremser vingjærens utvikling, og der har vi et problem, alkohol virker også konserverende,og svovles mosten tar det lengre tid før vinen blir så alkoholsterk at den konserveres. Sjekk derfor om den gjæren du har er av den typen om skal brukes i svovlet most, eller om det er av den raske typen som bruker alkohol som konserveringsmetode, og kontakt importøren/produsenten hvis det ikke står noe på pakken.

Råpresset saft bør alltid svovles om du bruker gjær som tåler svovel. Kokt saft mener jeg at du aldri trenger å svovle, den er i utgangspunktet steril. Skåldet frukt er et grensetilfelle. Selv har jeg aldri svovlet, og jeg har aldri hatt problemer med villgjær eller eddikgjæring.

Forsats
Du må også ta stilling til om du vil sette forsats. Å sette forsats betyr at du «vekker» gjæren til liv i en løsning av sukker, gjærnæring og vann før du tilsetter forsatsen i mosten.

Eksempel på oppskrift på forsats for massegjæring er: 1 neve rosiner (20-25 stk), 1 liter vann, 200 g. sukker, gjær og 1/3 av gjærnæringen.
Kok opp vannet og tilsett rosiner og sukker. Vent til det er avkjølt tilsett gjærnæring og gjæren. Vent til det gjærer skikkelig, det kan ta fra 4-24 timer, tilsett det i selve dunken. Nå har gjæringprosessen fått en flying start.
Jeg må innrømme at jeg som regel ikke tar arbeidet med å lage en forsats selv, jeg har vanligvis gjæren direkte oppi massen som skal gjæres. Fordelen med å lage en forsats er at:
* Du eliminerer «blindgjengere». Det er alltid en fare, for at den gjæren du bruker er død, spesiellt hvis du handler vingjær i «småbutikker» med lav omsetning på vingjær, er det en fare. Setter du en forsats, vet du om gjæren er skadet av elde, varme, kulde, eller fuktighet før du gjør klar massen som skal gjæres.
*Bruker du svovel i mosten mener jeg at du alltid bør sette en forsats.
*Enkelte bærtyper,spesiellt skogsbær som blåbær, krekling og tyttebær inneholder et narturlig konserveringsmiddel som gjør at gjæringen har vanskelig for å start. Bruker du en forsats blir det enklere.

Som nevnt er det «umulig» å gi oppskrifter for alle frukttyper kombinert med alle gjærtyper. I margen til høyre, (eller nederst på siden hvis du bruker mobil) ser du en rekke frukt og bærsorter opplistet Når du trykker på linken vil du få opp en side som inneholder fakta om frukttypen og et eksempel på oppskrift som gir ca 21-22 liter ferdig vin. Opplysninger som oppgis er fruktens omtrentlige sukkerinnhold pr. kg. og syreinnhold. Disse to størrelsene trenger du hvis du skal «komponere din egen oppskrift. Jeg oppgir også ca hvor mange liter vann som må tilsette for at man etter massegjæringen skal stå igjen med 17 liter væske.

Massegjæring vil si hvor mange dager fruktmassen bør gjære før den siles ifra.

Videre står det hva som bør tilsettes (gjær og gjærnæring er selvsagt) av bentonite, syre, og pectinase. mengde oppgitt i gram, er ikke mengde oppgitt brukes en pk. bergnet for et standard sett d.v.s. ingredienser til 25 liter. Til slutt står det nevnt spesielle egenskaper dersom frukten har noen det er verdt å nevne.

Det er 2 ting som er viktig å merke seg ved den oppskriften:

Den aktuelle oppskriften inneholder stort sett bare en frukt/bærtype
Når man lager fruktvin blander man ofte flere frukt/bærtyper, men i oppskriftseksemplene har jeg for enkelhets skyld, stort sett tatt utgangspunkt i at vinen inneholder en type. Skal du blande to eller flere typer, tar du utgangspunkt i oppskriften til den enkelte frukttype du vil bruke. Dersom de ulike typene f.eks. har ulik tid for massegjæring, starter du med den typen som trenger lengst tid, og har oppi den andre frukttypen etter det antall dager som forskjellen utgjør har gått. Husk også å sjekke andre egenskaper, som om råstoffet har konserverende egenskaper. Vil man blande ulike frukter, så man må også bruke hodet litt for å komme rett ut. Blander du to frukter hvor man av den ene typen skal bruke 12 kg. og av den andre 6 til et helt sett får man 6 og 3 kg. Vil man ha mest smak fra frukt 1 blander man f.eks. 9 og 1.5 kg.
Oppskriften tar bare for seg det som skjer de første 4-7 dager av prosessen
Hvorfor? Grunnen er ganske enkelt den at de første dagene er oppskriften ganske like uansett hvilken gjærtype som brukes. Oppskriften er altså bygd opp på den måten for at den skal standardiseres. Når massegjæringstiden er over (når du skal tilsette mer sukker ved saftgjæring) klikker du deg innpå enten «bordvinsoppskrift» eller «hetvinsoppskrift» og fortsetter her.

Dette kan virke noe tungvint., men jeg håper det skal fungere.


For flere detaljer, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)


Tekstlinker for å tjene noen kroner

Regntøy barn
Didriksons regntøy
Regnkåpe dame
Rains regnjakke