Vinoppskrift

Siste innlegg på forumet

Jeg ønsker ikke å "binde" vinlegging.net opp til en bestemt type ingredienser (for de som måtte lure, jeg bruker L.Larsen vingjær).

Det er først og fremst gjæren som skiller det forskjellige varemerkene ifra hverandre, forskjellige gjærtyper har ulik gjæringstid, noen typer bør brukes sammen med svovel, toleransegrensen for alkohol er ulik osv.

Siden jeg har laget oppskrifter, som i utgangspunktet skal kunne brukes til alle de ulike gjærtypene som selges i Norge, er den nødt til å bli unøyaktig når det gjelder gjæringstid, sukkertilsetning m.v. Det skal ikke være noe problem å tilpasse oppskriftene enhver gjærtype, hemmlighetne er aktiv bruk av oechselmåler, et instrument som måler sukkerinnholdet i vinen, og derfor til enhver tid forteller hvor langt i prosessen du har kommet.

Først vil jeg anbefale at du leser igjennom teori, med underpunktene forberedelse, saftutvinning o.s.v.

Før du begynner er det etpar ting du må finne utav.

Skal frukten svovles eller ikke?
Svovel er et konserveringsmiddel som dreper villgjær, bakterier og sopp som kan blomstre opp i vinen. Problemet er at svovel også bremser vingjærens utvikling, og der har vi et problem, alkohol virker også konserverende,og svovles mosten tar det lengre tid før vinen blir så alkoholsterk at den konserveres. Sjekk derfor om den gjæren du har er av den typen om skal brukes i svovlet most, eller om det er av den raske typen som bruker alkohol som konserveringsmetode, og kontakt importøren/produsenten hvis det ikke står noe på pakken.

Råpresset saft bør alltid svovles. Kokt saft mener jeg at du aldri trenger å svovle, den er i utgangspunktet steril. Skåldet frukt er et grensetilfelle. Selv har jeg aldri svovlet, og jeg har aldri hatt problemer med villgjær eller eddikgjæring. Det skulle bety at det statistisk sett er mindre enn 1% sjanse for at usvovlet most skal bli ødelagt, men som sagt sjekk hva produsenten av den vingjæren du bruker anbefaler.

Forsats
Du må også ta stilling til om du vil sette forsats. Å sette forsats betyr at du "vekker" gjæren til liv i en løsning av sukker, gjærnæring og vann før du tilsetter forsatsen i mosten.

Eksempel på oppskrift på forsats for massegjæring er: 1 neve rosiner (20-25 stk), 1 liter vann, 200 g. sukker, gjær og 1/3 av gjærnæringen.
Kok opp vannet og tilsett rosiner og sukker. Vent til det er avkjølt tilsett gjærnæring og gjæren. Vent til det gjærer skikkelig, det kan ta fra 4-24 timer, tilsett det i selve dunken. Nå har gjæringprosessen fått en flying start.
Jeg må innrømme at jeg som regel ikke tar arbeidet med å lage en forsats selv, jeg har vanligvis gjæren direkte oppi massen som skal gjæres. Fordelen med å lage en forsats er at:
* Du eliminerer "blindgjengere". Det er alltid en fare, for at den gjæren du bruker er død, spesiellt hvis du handler vingjær i "småbutikker" med lav omsetning på vingjær, er det en fare. Setter du en forsats, vet du om gjæren er skadet av elde, varme, kulde, eller fuktighet før du gjør klar massen som skal gjæres.
*Bruker du svovel i mosten mener jeg at du alltid bør sette en forsats.
*Enkelte bærtyper,spesiellt skogsbær som blåbær, krekling og tyttebær inneholder et narturlig konserveringsmiddel som gjør at gjæringen har vanskelig for å start. Bruker du en forsats blir det enklere.

Fortsett her