Vinlegging

Blogg

  • Fikenvin

    Vin av fiken

    (Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke er helt med 🙂 Les denne siden først.)

    Mengde: 4-5 kg.
    Sukker pr. kg. 450 g.
    Syre pr. kg ca 10 g.
    Tid for massegjæring 3 dager
    Pectolase 2.5 g.
    Bentonite Ja
    Sitronsyre 100-150 g
    Annet Fiken skal ikke skåldes med kokende vann, da utskiller den slim. Vannet den overhelles med bør ikke holde mer enn 80 grader.

    Fiken er et klassisk hetvinsråstoff som gir vin av portvin, sherry, madeira type.

    Et gammel og godt råd er å blande inn litt maltekstrakt (ca 10 g. pr. liter) i fikenvin, det gir en sherryliknende smak.

    Jeg har fått en del vinkrystaller i fikenvin, jeg vil derfor anbefale at ballongen får stå kjølig i 2-3 uker etter at vinen er klar, før den tappes på flasker.

    Jeg liker god «snerp» i søt hetvin og har tidligere anbefalt hele 250 g. syre i fikenvin, men har kommet fram til at det er en ide og begynne lavere, (100 g. ) og heller smake seg fram.

    Oppskrift med fiken
    4 kg. fiken
    200 g. maltekstrakt
    1 kg. sukker
    17 l. vann
    100-150 g. syre

    Vask fiken i lunkent vann, la den renne av seg, og del hver fiken i 2 eller 4 alt etter størrelsen.
    Ha dem i en stamp/balje og tilsett 16 l. vann som holder 75 grader, tilsatt 1 kg. sukker. Løs opp maltekstrakten i 1 l. kokende vann og tilsett det. Vent til det er avkjølt og tilsett sitronsye, vinenzyme, gjær og gjærnæring. La det stå å gjære i 3-4 dager før du siler fiken ifra.

    Fortsett til bordvin eller hetvin

    Litt tekstlinker for å tjene noen kroner

    Barneutstyr
    Barneseng
    Babyseng
    Barnesete bil
    Søskenvogn
    Vognpose

  • Vin av epler

    (Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke skjønner helt hva som foregår. Les denne siden først.)

    Om du vil ha en grundig innføring i vinlegging med norske bær eller frukt, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Mengde: 12 kg.
    Sukker pr. kg. 75-100 g.
    Syre pr. kg 5-15 g. (Men er avhengig av type og tidspunkt for høsting)
    Tid for massegjæring 4 dager.
    Pectolase 5 g.
    Bentonite Ja
    Sitronsyre Opptil 150 g. hvis de er søte. Er eplene sure må du prøve deg fram. Veldig sure epler trenger ikke syre til bordvin og bare 20-30 g. til hetvin. Smak deg fram

    Mye av «eplesmaken» sitter i skallet, vil du ha eplesmak på vinen beholder du derfor skallet på. Satser du på «vinboquet» skreller du eplene. Dersom du har mye epler og lager f.eks. eplemos, hvor du skreller eplene og stikker ut kjerene er det ingenting i veien for å lage vin av restene, men ikke bare «avfall» bruk hele epler i tillegg, og frys ned etterhvert som du skreller, evt, legg det i en løsning av sitronsyre, for kjerner og skrell oksyderes fort.

    Av epler kan du også lage frisk og fruktig eplecider istedenfor eplevin, du finner cidergjær her

    Vinoppskrifter med eple

    12 kg. epler
    10 l. vann
    2 kg. sukker

    Vask eplene, skjær dem i biter (4-8 etter størrelsen på eplene), og ha dem i et kar. Hell over kokende vann tilsatt sukker. Kjøl ned til 25 grader og tilsett gjær/gjærnæring og pectolase.

    Epler flyter opp når de gjærer, og de blir brune når de kommer i kontakt luft, det er derfor viktig at de dyttes nedi mosten med en ren sleiv e.l. så ofte som mulig. Hvis du bare tilsetter 1 kg. sukker til mosten fra dag 1, kan du bruke den siste kiloen til å strø over mosten etter at du har trykket eplebitene nedi. Det hjelper mot oksydering. Hvis du massegjærer i 4 dager, strør du over 150 gram sukker to ganger til dagen (hmm går ikke helt opp sier du blir 1200 gram?, du strør selvfølgelig ikke over sukker rett før du stikker om.)

    Sil fra eplene etter 4 dager. Du skal stå igjen med ca 17 kg. væske. Har du mindre enn 16 liter koker du opp så mye væske som du mangler, pluss en halvliter, heller over eplerestene og siler en gang til. Har du for mye væske så korrigerer du i neste punkt.

    Fortsett til bordvin eller hetvin

    For flere detaljer, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

  • Daddelvin

    (Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke skjønner helt hva som foregår, 🙂 Les denne siden først.)

    Mengde: 5 kg.
    Sukker pr. kg. ca 500 g.
    Syre pr. kg lite, ant. ca 10 g.
    Tid for massegjæring 4-5 dager
    Pectolase 2.5 g.
    Bentonite Ja
    Sitronsyre 150-250 g

    Dadler er et klassisk hetvinsråstoff som gir vin av portvin, sherry, madeira type.

    Jeg har tidligere fått en del vinkrystaller i daddelvin, jeg vil derfor anbefale at ballongen får stå kjølig i 2-3 uker etter at vinen er klar, før den tappes på flasker.

    Jeg liker god «snerp» i søt hetvin og har tidligere anbefalt 250 g. syre i daddelvin, men har kommet fram til at det er en ide og begynne lavere, (100-150 g. ) og heller smake seg fram.

    Oppskrift med dadler

    3,5 kg. dadler
    1 kg rosiner
    1 kg. sukker
    17 l. vann
    70 g. sitronsyre

    Ta ut steinene, riv samtidig dadlen litt opp (i 2 eller 4 biter)

    Hakk rosinene 10 sek i en kjøkkenmaskin. Ha dadler og rosiner i en gryte, og tilsett kokende vann slik at de dekkes og vel så det. (ca 3 l.) Legg på lokk og la det stå å svelle i en times tid.

    Ha dadlene over i et gjæringskar og mos dem litt med en potetstapper, tresleiv e.l.

    Hell over 14 l. kokende vann som du har løst opp 1 kg. sukker i. Rør i massen hver halvtime, mens det står og avkjøles. Når massen er avkjølt tilsetter du sitronsye, vinenzyme, gjær og gjærnæring. La det stå å gjære i 4-5 dager før du siler ifra.

    Fortsett til bordvin eller hetvin

    Litt tekstlinker for å tjene noen kroner

    Klær til dame store størrelser
    Undertøy store størrelser
    Badetøy store størrelser
    Kjoler store størrelser
    Zizzi nettbutikk
    Bukser store størrelser

  • Blåbærvin

    Vin av blåbær

    (Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke skjønner sammenhengen 🙂 Les denne siden først.)

    Om du vil ha en grundig innføring i vinlegging med norske bær eller frukt, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Du trenger til 22 liter: 9 kg.
    Inneholder
    Sukker pr. kg. ca 60 g.
    Syre pr. kg 12 g.

    Tid for massegjæring 5-6 dager.

    Tilsetninger
    Pectolase 2,5 g.
    Bentonite Ja
    Syre 30-50 g.

    Annet
    Blåbær inneholder narturlig konserveringsmiddel som kan knekke gjærsoppen. Det er derfor viktig at det settes en forsats når man bruker blåbær. Evnt. blander den med annen frukt, som f.eks eple.

    Det positive er at man slipper å bruke svovel for å konservere vinen. Blåbær gir en nydelig farge, og kan godt brukes til å farge viner som ellers ville blitt blasse. 2 kg. blåbær er nok til å gi skikkelig farge på annen fruktvin.

    Oppskrift med blåbær
    9 kg. blåbær
    11 l. vann
    2.5 kg. sukker
    Vask bærene og mos dem med en «potetstapper» e.l.. Blåbær kan godt fryses les om fordelene.

    Ha bærene i et gjæringskar og kok opp 11 liter vann og 2.5 kg.sukker. Hell det kokende vannet over og vent til det er avkjølt til 25 grader før pectolase og forsatsen tilsettes.

    La det stå å gjære i 5 dager.
    Sil massen ifra.

    Fortsett til bordvin (11-13%) eller hetvin (14% og oppover)

    For flere detaljer, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Litt tekstlinker for å tjene noen kroner

    Klær til dame store størrelser
    Undertøy store størrelser
    Badetøy store størrelser
    Kjoler store størrelser
    Zizzi nettbutikk
    Bukser store størrelser

  • Lage vin av rabarbra

    (Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke skjønner helt hva det dreier seg om 🙂 . Les denne siden først.)

    Om du vil ha en grundig innføring i vinlegging av rabarbra , sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Du trenger til 22 liter vin
    Mengde: 7 kg. rabarbra
    Pectolase 5 g.
    Bentonite Ja
    Sitronsyre Ja/Nei. Les under

    Rabarbra inneholder:
    Sukker pr. kg. nesten ingenting 4-5 g.
    Syre pr. kg 20-40 g.
    Tid for massegjæring 3 dager.

    Rabarbra inneholder oxalsyre som av mange regnes som «giftig», og noen mener at denne bør fjernes fra vinen ved hjelp av kalk. Noen fjerner den før gjæring, andre etter. Jeg drøfter det litt nærmere under oppskriften.

    Oppskrift med rabarbra

    7 kg. rabarbra
    15 l. vann
    3 kg. sukker

    Bruk helst røde eller lyse stilker (grønne gir gressmak). Vil du ha helt hvit vin må stilkene skrelles, brukes de med skrellet på vil du få et lett rosaskjær.

    Legg rabarbraen i en bøtte og hell over kokende vann. La det stå i ca 1 minutt før det helles av igjen. Skjær rabarbrane opp i biter på 3-4 cm, og legg det i en gryte. Tilsett 3-4 liter vann og kok opp. (Det er viktig at du ikke bruker jerngryte her, syren er såpass sterk at den løser opp jernpartikler, noe som gir en «vemmelig» farge på saften)

    Avkjøl og ha det over i gjæringskaret. Tilsett resten av vannet, iblandet sukkeret. Kontroller temperaturen. Når den ligger på 25 grader, tilsette pectolase og gjær/gjærnæring. La de stå å gjære i 3 dager.

    Sil stilkene ifra.

    Fortsett til bordvin eller hetvin

    (Problemer med å få rabarbravinen din klar. Les nederst på siden)

    Jeg har brukt to ulike gjærtyper for rabarbravin. Steinberger, som er en tysk rieslinggjær og standard hetvinsgjær. Første variant gir en frisk hvitvin og den andre en søt (om du søter den opp) og sterk vin med mye syre. Jeg har ikke fått prøvd det ut enda, og det blir nok heller ikke i sommer, men jeg har planer om rabarbracider med cidergjær som denne typen

    For flere detaljer, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Hvorvidt det skal brukes kalk og fjerne oxalsyren i rabarbravin eller ikke har blitt mye diskutert blant vinleggere oppigjennom årene. Det finnes ikke et fasitsvar for hva du bør gjøre men her er noen forhold som spiller inn:

    *Rabarbra sort
    Har du fått en rot fra bestemors gamle hage, inneholder rabarbraen fra denne sannsynligvis dobbelt så mye oxalsyre som rabarbra kjøpt på hagesenter i de siste år.

    *Høstningstidspunkt
    Jo senere på sommeren du høster, jo høyere er syreinnholdet. En mye brukt regel er å alltid høste før sankthans. Men…. om du høster tidlig så kan du høste flere ganger, det er om rabarbraen står lenge og vokser syren bygger seg opp. Høster du tidlig, kommer det nye skudd som kan høstes utover sommeren og helt til uti september. Les en artikkel om dette her. Det er også mye høyere innhold av syre i bladene enn i stilkene, så ikke finn på å bruk bladene.

    *Planlagt lagringstid
    Alle syrer som finnes i vin vil overtid reagere med alkohol og danne andre kjemiske forbindelser. Har du tålmodighet til å la vinen ligge 3-5 år før du begynner på den vil sannsynligvis ikke syren være noe problem.

    *Innblanding av andre bær/frukter
    Jo mer frukt bær du blander inn i rabarbravinen, jo svakere blir syreinnholdet i forhold til mengde vin

    *Hvor mye du drikker
    Selvfølgelig betyr også konsumet ditt mye. La oss si at en flaske rabarbravin inneholder samme mengde oksalsyre som en stor dessertallerken ( 200 g.) rabarbragrøt, og tåler du den så tåler du også en flaske vin, men jeg vil ikke anbefale å drikke mer enn etpar flasker i uka tilsammen. Og kos deg gjerne med en dessert som inneholder melk eller fløte den kvelden du drikker vinen din, så ser jeg ærlig talt ingen problemer.

    *Nyrestein
    Har du problemer med nyrestein, skal du rett og slett holde deg klar rabarbravin, det er visstnok ikke verdt det…. Nyrestein er også til en viss grad arvelig, så har du foreldre/søsken som er plaget med det ville jeg også være forsiktig.

    Vil du fjerne syren kan du gjøre det ved å tilsett 20 g. renset kritt når gjæringen er iferd med å avsluttes. Du må sannynligvis tilsette 50-100 g.sitronsyre for at vinen ikke skal bli «flau» av syremangel. Smak på vinen etter at den er klar.

    Tips: Hvis du sliter med ett nesten gjennomsiktig, hvitt «slør» i rabarbravin, så kan det skyldes protein som «svever» i vinen. En måte å kvitte seg med det på er å bruke bentonite som klaringsmiddel. Du får det på spesialbutikker for vinlegging. Det er viktig å ikke overdosere for det smaker «jord», absolutt max dose er 1 gram pr. liter

    Jeg har noen pakker bentonite på lager og kan sende hvis du ikke har spesialbutikker i nærheten. Posten har gått bort fra å sortere pakker etter vekt, så nå er det tykkelse som gjelder. Derfor blir det ganske dyrt å sende siden det er litt volum (over 5 mm) men bentoniten er billig da. Pris en pakke 55 kroner, 2 pakker 60 kroner, 3 pakker 65 kroner. Dette er inkludert frakt. Regnstykket mitt er 46 kroner i porto som vi ikke kommer unna, fire kroner for konvolutten og 5 kroner pakken for bentoniten. Vi får se nærmere på det om du vil ha mer enn 3 pakker. Kun forskudd. mail arve@skudenes.com

  • Gjør vinen ferdig

    (Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke skjønner «bæret». Les denne siden først.).

    Når vinen er fedig gjæret vil jeg stoppe og klarne. Jeg tilsetter vanligvis kjemikalier som gjør jobben, du kan bruke naturmetoden, d.v.s. ta tiden til hjelp, det er å anbefale, men det kan ta fryktelig lang tid før vinen er drikkeklar. Les mer om stopping og klaring etter «naturmetoden».

    Stopping av vin
    Når vinen er utgjæret d.v.s. når det går over 2 minutt mellom hver plopp i gjærlåsen, eller bordvin ligger på -2 eller lavere, er det på tide å stoppe vinen.

    Tips
    Det er lurt å la vinen stå helt i ro 2-3 dager når den nærmer seg utgått, stikk den om, og få vekk de gjærrestene som har satt seg i bunnen. Du trenger ikke å være så nøye, for du skal snart stikke om vinen igjen, men få vekk den seige massen som ligger i bunnen før du rister inn svovel og gjærstopp.

    Løs opp en pose svovel (4-5 g.) i en kopp lunkent vann. Hell det på ballongen, og rist den kraftig i 1-2 minutter, deretter løser du opp posen med gjærstopp, (3-5 g.) heller den på ballongen og rister.
    Trenger du gjærstopp og svovel?

    Nå skal vinen luftes, d.v.s. kullsyren skal ut. Når kullsyren fjernes, klarner vinen lettere, tenk deg at det er bunnfall i en flaske med brus, når kullsyren slippes ut vil bunnfallet løfte seg. Det er samme prinsippet i vin, det slippes små mengder med kullsyre, bunnfallet dras opp, og gjør vinen uklar. I tillegg vil det bli sittende gjærsmak i kullsyren.
    For å fjerne kullsyren rister du vinen 2-3 minutter, 3-4 ganger daglig i 3-4 dager, m.a.o. dunken ristes oppimot 1/2 time tilsammen.

    Tips:
    Du kan bruke akvariepumpe til dette og det finnes også «vinpumper» som fungerer etter samme prinsippet og koster ca 150-200,. Legg en pumpen i vinen i 30-40 minutter så slipper du arbeidet med å riste dunken. Vinen eksponeres for veldig mye oksygen på denne måten, og holdbarheten reduseres derfor ganske kraftig, men samtidig modner vinen fortere. Drikker du vinen opp iløpet av 1/2 år kan metoden benyttes.

    Kontroller at alt karbondioksyden er ute ved å holde for åpningen, rist kraftig iallefall ett halvt minutt, og løft opp hånden. Da skal du ikke høre vislelyd, og skummet som evt. danner seg skal legge seg fort. Skjer ikke dette må vinen ristes mer . Når du er sikker på at all kullsyre er ute,lar du vinen stå i ro 3-4 dager før den stikkes om uten å få med det som har dannet seg av bunnfall.

    Klaring
    Tilsett en flaske kieselsol på dunken, og rist godt. Vent mellom en halvtime og en time før du har på flytende gelantine eller chitosan.

    (Bruker du gelantinepulver må det løses opp på forhånd. Ha 1 toppet ts. gelantine i et glass og fyll halve glasset med kaldt vann, rør godt. Vent 1/2 time, fyll opp glasset med varmt, men ikke kokende vann og rør til gelantinen løser seg helt opp. Tapp av 1 liter vin og ha den i en rengjort stor brusflaske, ha på gelantineblandingen og rist godt. Hell det tilbake på dunken.)

    Rist dunken 1-2 minutter.

    Sett dunken høyt (slik at du slipper å flytte den før omstikking) og kjølig. La den stå i 8-10 dager eller til vinen er krystallklar.

    Stikk om vinen. Nå er det viktig at du ikke får med bunnfallet.

    Ikke tøm bunnfallet i vasken, iallefall ikke om du har tilsatt gjærnæring
    Det er ikke «farlig» å tømme det i vasken men det er litt bortkastet, spesielt om du har hage eller noen blomsterkrukker som trenger litt gjødsel. For gjærnæringen inneholder nitrogen, mineraler og sporstoffer som er nyttige for de fleste planter. Bla.a. magnesium, kalium, fosfat og svovel (om du har brukt det). Dette er bare det du har tilsatt. I tillegg kommer næring fra selve fruktrestene.

    Du kan også spe ut bunnfallet med vann og ha det i melkekartonger og bruke det som snegleåte istedenfor øl.

    Tips
    Dersom du synes det blir mye bunnfall, og ikke vil tømme ut alt, kan du fylle det på rengjorte norgesglass, brusflasker e.l. og sette det i kjøleskapet. I løpet av en uke har vinen og bunnfallet skillt seg, og du kan helle vinen forsiktig tilbake på dunken.

    Kontroller at vinen er tom for kullsyre ved å holde over åpningen i dunken og riste den godt, det skal ikke dannes trykk når du gjør dette, dannes det trykk, må dunken ristes etpar ganger dagelig til vinen er helt «død». Når siste rest av kullsyre er borte, lar du igjen dunken stå en ukes tid helt i ro. Pass på å ha på gjærlås.

    Kontroller dunken etter en uke, er det dannet bunnfall, lar du den stå nok en uke før du stikker den om igjen. Dersom det ikke finnes bunnfall på dunken er vinen forsåvidt klar til å tappes på flasker, men hvis du har muligheten til det, d.v.s. har et kaldt rom lønner det seg å kuldestabilisere vinen 1 måneds tid. Det vil si å la den stå helt iro og kaldt, på den måten felles vinkrystallene ut på dunken, istedenfor på flasker.

    Det er viktig at dunken er ganske full og at du bruker gjærlås på hele tiden dersom du vil kuldestabilisere vinen, ellers kan vinen oksydere.

    Om du vil ha en grundig innføring i å lage hjemmelaget vin, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Tekstlinker, må tjene penger også

    Pledd
    Dynetrekk
    Stretchlaken
    Sengesett flanell
    Sengegavl
    Sengetøy

  • Oppskrift sterkvin

    (Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke skjønner hva som skjer. :-). Les denne siden først.)

    Hvis du nå har gjort rett, skal du stå igjen med ca. 17 liter væske som har stått å gjæret i 4 dager til en uke, og som har blitt tilsatt totalt 3 kg. sukker inkl. sukkerinnholdet i den frukten du har brukt.

    Ha denne væsken på en ballong og sett på gjærlås. Når du ser at det bobler i gjærlåsen, vet du at gjæringen har overlevd det lille sjokket den fikk når vinen ble omstukket. (Tar den seg ikke opp? Se her)

    Rør nå ut 2.5 kg. sukker i 4 liter vann, tilsett det i mosten, mål oechselgraden og noter den ned. Skru varmen i rommet den står i til 18-20 grader. Nå kan du også justere deg inn på mengden. Har du igjen 16 liter etter siling bruker du 5 liter vann på dette punktet og har du igjen 18 liter bruker du 3 liter o.s.v.

    Siden det er hetvin du lager vil gjæringen ta litt tid, og den skal stå å gjære fra 1-3 uker avhengig av gjærtype og temperatur. Rist dunken forsiktig annenhver dag. Mål vinen med oechselmåler etter en uke, og deretter med jevne mellomrom, når oecselgraden kommer nedi 10 tapper du av 1 liter vin, løser opp 250 g. sukker i denne og heller det tilbake på ballongen.

    Mål oechselgraden igjen etter noen dager hvis den kommer nedi 10 igjen gjentar du prossessen, og tilsetter nye 250 g. sukker. På denne måten maksimeres alkoholstyrken, samtidig som du ikke risikerer å tilsette så mye sukker at vinen blir for søt og dermed ødelagt.

    Når gjæringen ser ut til å ha stoppet helt opp, er det på tide å ha på gjærstopp og svovel. Fortsett her.

    Tekstlinker, må tjene penger også

    Pledd
    Dynetrekk
    Stretchlaken
    Sengesett flanell
    Sengegavl
    Sengetøy

  • Bordvin

    (Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke skjønner «bæret». Les denne siden først.)

    Hvis du nå har gjort rett, skal du stå igjen med 17 liter væske som har stått å gjæret i 4 dager til en uke, og som har blitt tilsatt totalt 3 kg. sukker inkl. sukkerinnholdet i den frukten du har brukt.

    Ha denne væsken på en ballong og sett på gjærlås. Når du ser at det bobler i gjærlåsen, vet du at gjæringen har overlevet det lille sjokket den fikk når vinen ble omstukket. (Tar den seg ikke opp? Se her)

    Rør ut 750 g.til 1000 g. sukker (sjekk oppskriften som følger med gjæren er du usikker, bruker du 750 g. så kan du evt. ettersøte etter at vinen er helt ferdig.) i 5 liter vann. Nå kan du også justere deg inn på mengden. Har du igjen 16 liter etter siling bruker du 6 liter vann på dette punktet og har du igjen 18 liter bruker du 4 liter o.s.v.

    Mål oechselgraden og noter den ned. Skru varmen ned til 18-20 grader.

    Nå skal vinen stå å gjære fra 3-14 dager avhengig av gjærtype, hvor lenge den gjæret før den ble stukket om og temperatur. Rist dunken forsiktig annenhver dag. Mål vinen med oechselmåler etter 2-3 dager, og deretter med jevne mellomrom, når oecselgraden kommer nedi -2 synes jeg personlig det er på tide å avslutte gjæringen. Dersom du er glad i spesiellt tørr vin, kan du la den gjære helt ut, d.v.s. til det går mer enn 2 minutter mellom hvert plopp i gjærlåsen.

    For videre behandling, se her.

    Tekstlinker, må tjene penger også

    Pledd
    Dynetrekk
    Stretchlaken
    Sengesett flanell
    Sengegavl
    Sengetøy

  • Bananvin

    (Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke skjønner helt hva som foregår 😉 . Les denne siden først.)

    Mengde: 13 kg.
    Sukker pr. kg. 175 g.
    Syre pr. kg ukjent men lavt
    Tid for massegjæring Kokes og siles
    Pectolase 2.5 g.
    Bentonite Ja
    Syre 100 g

    Annet:
    Skallet kan med fordel tas med under kokeprosessen for smaken sin del, men det er en viss fare for rester av sprøytemidler, m.a.o. bruk helst organisk dyrkede bananer hvis du vil ha med skallet..
    Banan som råstoff er lite brukt. Det normalt et litt dyrt råstoff, og bananvin krever forholdsvis lang lagring, men får du tak i en kasse billige bananer er det verdt et forsøk. Banan passer best til hetvin. Vil du lage bordvin reduserer du bananmengden med 10-15%.

    Oppskrifter med banan

    10 kg. bananer
    1 kg. rosiner
    1 kg. sukker
    12 l. vann
    Saften av 4 sitroner
    Saften av 4 appelsiner

    Skrell bananene, og del dem på langs og på tvers. Ha dem i en tøypose og ha posen i en gryte. Hell over 12 liter vann, kok opp, skru ned varmen og la det stå å syde i 30 min.

    (Sjansen er vel liten for at du har en 12 liters finmaskettøypose og 25 liters gryte. Har du ikke det må du ta det i flere omganger. Eller du kan løse problemet på andre måter, f.eks la dem trekke uten pose og sile dem igjennom et dørslag som du har lagt et gasstykke oppi.)

    Kjør rosinene i en kjøkkenmaskin i 10 sek eller hakk dem litt med en kniv. Ha sukker og rosiner i et kar på 25 liter og hell over det kokende vannet, (som du har kokt bananene i) rør litt slik at sukkeret løser seg opp.

    Posen med bananene setter du i en bøtte e.l. slik at det får stå å renne av seg.

    Når massen med bananer er såpass avkjølt at du kan jobbe med den, presser du den godt slik at du får ut mest mulig væske. Hell denne væsken over i gjæringskaret. (Regn med at det blir en del gørr, vinen stikkes om allerede etter 5-6 dager, så det gjør ikke noe) Press appelsiner og sitroner og ha saften i gjæringskaret. (evt 75 g. sitronsyre i pulverform). Straks temperaturen er kommet nedi 25 grader tilsettes gjæren (du kan sette forsats), pectolase, gjærnæring og evt. svovel (les på gjærpakken)
    Nå skal det stå å gjære i 5-6 dager uten gjærlås iallefall de 2-3 første dagene.

    De 3 første dagene rister du lett eller rører litt i satsen. Deretter skal dunken stå iro. (Sett den oppå ett bord e.l. slik at du slipper å flytte den før omstikking). Om vinen skal stikkes om etter 5-6 dager avhenger bla.a. av gjærtype. Bruker du en rask type, begynner det å gå tomt for sukker allerede etter 5 dager, dersom du vet at gjæren er litt treg, eller du ser at det gjærer friskt den 5-te dagen, lar du det stå et ekstra døgn.

    Fortsett til bordvin eller hetvin

    Tekstreklame for å tjene noen øre

    Underspyling og vedlikehold av bil med høytrykkspyler

  • Vin klarning

    Vinen klarner av seg selv hvis man tar tiden til hjelp. Tilsettes ikke klarningsmiddel kan du regne med at klarningen tar ca 1/2 år. Du bør stikke vinen om 3-4 ganger i løpet av denne tiden, slik at vi får vekk døde gjærceller som legger seg i bunnen av dunken, og gir vinen usmak. Skal du klarne med «naturmetoden» vil jeg foreslå følgende metode. Sett dunken kaldt, stikk om etter 14 dager. Stikk om igjen etter nok en måned. Stikk om etter 2 måneder, siste omstikking etter 3 nye måneder altså totalt 6 måneder og 14 dager fra start. Er ikke vinen 100% klar nå bør du bruke klaringsmiddel.

    Kjemisk klaring, kiselsol, gelatin
    Det finnes et titalls «kjemiske» stoffer som kan brukes til å klarne vin, noen av dem setter smak, andre skal tilsettes i så små mengder at det er upraktisk å bruke dem, andre er veldig dyre og atter andre «stjeler» smak ifra vinen. De fleste bruker nå et eller flere av følgende fire kieselsol, gelatin evt. chitosan, pectinase og bentonite. Virkemåten er beskrevet her.. Jeg har vært en svoren tilhenger av kieselsol/gelatin men har nå gått over til kielsesol/chitosan. Jeg merker ingen forskjell på resultatet, men chitosan kommer ferdig oppløst, mens gelatinen må du løse opp selv, noe som tar noen minutter. Du får ferdig oppløst gelatin, men jeg har opplevd at den har vært «sur», så nå er det chitosan som gjelder, av rent praktiske årsaker.

    Mekanisk klaring
    Med mekanisk klaring mener jeg bruk av filterapparat som er spesiallaget for klaring av vin. Disse gjør vinen 100% klar, men jeg vil anbefale at du klarer vinen ved hjelp av kieselsol/gelatin etpar dager før du går igang, eller i det minste lar vinen stå iro 3-4 dager slik at du får felt ut det verste gørret. Et filterapparat koster 100-150,- og en filterplate som brukes en gang koster ca 10,- Går du rett på uten å ta deg tid til å klarne vinen litt på forhånd er det viktig at du starter med et grovt filter og går over til et finere etter at du har latt vinen gå igjennom en gang, ellers vil det tette seg fort. Les mer.

    Andre klaringsmidler som nå blir lite brukt.

    *Aktivt kull. Effektivt klaringsmiddel, men fjerne både lukt, smak og farge fra vinen. Kan brukes på «udrikkelig» vin som da kan tilseetts i bowles e.l.

    *Eggehvite. Reagerer med garvesyre og utfelles sammen med grums som er i vinen

    *Tørket og finknust eggeskall. Samme virkning som over.

    *Husblas Kjenner ikke til virkemåte og framgangsmåte. Ok, 20 år senere har jeg set Brødrene Price på TV, og de bruker husblas. Selvfølgelig er det gelatine

    *Agar-agar Kjenner ikke til virkemåte og framgangsmåte

    *Skummet melk. Gjør ikke vinen 100% klar, men har en klarnende effekt og kan brukes til å pynte på grå/brun misfarget vin.

    Om du vil ha mer informasjon om å klarne vin, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Litt tekstlinker for å tjene noen kroner

    Barnevogn
    Joggevogn
    Søskenvogn
    Bilstol
    Sykkelvogn