Blogg

  • Vinsykdommer

    Litt om vinsykdommer

    Fire ting er viktig for å unngå vinsykdommer.
    *Renslighet
    *Riktig temperatur
    *Svovling (konservering)
    *Rask gjæring.

    Renslighet
    er alfa og omega. I det legger vi vask av frukt. Frysing av frukt i de tilfeller det vil være naturlig. Skolding av frukt. (se behandlig av den enkelte frukttype under oppskrifter.)

    Videre er det viktig at dunken er rengjort grundig (bruk kaustik soda eller et spesialrengjøringsmiddel, ikke oppvasksåpe).

    Alt utstyr som kommer i kontakt med vinen må være 100% rent, flaskene må være rene, du kan gjerne bruke etpar gram svovel i det vannet som du bløter korkene i. Silekleder o.l. må være kokte.

    Det er også viktig å beskytte mosten mot innsekter og annen forurensning. Bruk gjærlås når den er på ballongen og legg et klede over dersom massegjæringen foregår i et åpent kar.

    Temperatur
    Det er så enkelt å passe på at det finnes ingen grunn til å slurve. Vingjær trives vanligvis best i temperaturer mellom 18 og 25 grader. De bakterier og sopper som er skadelig for vinen trives vanligvis i høyere temperaturer.

    Svovling
    Svovling av frukten/mosten dreper skadelige sopp/sporer, mens vingjæren overlever. Se her. NB! Ikke alle vingjærtyper tåler svovel like godt. Les på pakken.

    Rask gjæring
    Som de fleste vet er alkohol konserverende, og allerede ved alkoholkonsentrasjon på 3-4% begynner de aller fleste sporer og bakterier å få problemer med å vokse og formere seg. Derfor er det utviklet gjær til «hjemmebruk» som kjapt kommer oppi en alkoholstyrke på 4-5%. Det kan også være en fordel å sette en forsats.

    Merk punkt 3. svovling er ikke nødvendigvis forenelig med punkt 4. rask gjæringe fordi svovling av mosten også vil bremse farten på vingjæren. Det er derfor viktig at du leser bruksanvisningen og sjekker om gjæren tåler svovel eller ikke.

    Se tabell om vinsykdommer og hvordan du forebygger/evnt. blir kvitt dem

    Danske Rasmuson har også en ommfatende oversikt over vinsykdommer


    Tekstlinker, må tjene penger også

    Barn og utstyr
    Bilstol
    Barneseng
    Dåpsgave
    Brystpumpe
    Vugge
    Barnesete bil

  • Modning av vin

    Lagre vin

    *Bruk vinflasker og naturkork.

    *Vær nøyer med renhold av flasker før du tapper vin på dem.

    *Jevn temperatur helst 7-10 grader i vinkjelleren. Om temperaturen svinger fra 3-4 grader den kaldeste vinterdag til 11-12 om sommeren har ikke allverden betydning, dersom det foregår en jevn temperaturendring. Daglige svingninger på 2-3 grader er langt verre.

    *Unngå trekk

    *Oppbevar flaskene liggende slik at vinen holder korken våt. Se vinstativer

    *Høy luftfuktighet i vinkjelleren er en fordel, da vil korken også beskyttes utenfra. Men ikke overdriv, for høy luftfuktighet, over 60%, er dårlig for inneklima og huset ditt (se f.eks. Anticimex sine sider om luftfuktighet). Jeg vil anbefale at du investerer en 50 lapp og kjøper en «dings» som måler luftfuktigheten (sponset lenke), (er flyttbar så test alle rom i huset med det samme). Dersom det er for fuktig, kan du kjøpe en avfukter

    Se også artikkel om lagring av vin og luftfuktighet

    *Unngå å bruke lysrør eller sparepærer i rom hvor vin oppbevares, uv-lys kan skade vinen.

    *Luft påvirker vinen, det er derfor en fordel at de flaskene, av en vintype, som har mest luft mellom kork og vin, brukes først.

    Hvorfor er egentlig vin en holdbar vare?

    Vin består av en rekke «kjemiske» stoffer. De viktigste er alkoholer, syrer, sukker og vann, i tillegg har vi mineraler, vitaminer, salter og amminosyrer.

    I forbindelse med lagring og modning skal vi først og fremst se på alkohol og syre.
    Uten et innhold av alkohol og syre ville ikke vinen hatt lengre «datostempling» enn utspedd saft. Det er først og fremst alkoholen som gjør at en vin kan lagres over tid. Den hindrer bakterievekst av f.eks. eddiksyrebakterier og hindrer også soppvekst, som kunne ført til villgjæring. Alkoholen består i hovedsak av etanol, men vin inneholder også små mengder metanol, propanol o.s.v.

    Syre er en annen viktig bestandel som også bidrar til å øke holdbarheten. En en fruktvin finner vi en rekke forskjellige syrer, som eplesyre, garvesyre, sitronsyre, vinsyre og oxalsyre. I tillegg blir det dannet små mengder svovelsyre i forbindelse med svoveltilsetning, det er som oftest litt kullsyrerester ifra gjæringen, det vil «alltid» dannes mikroskopiske mengder eddiksyre og ofte vil det være litt maursyre, brukes steinfrukter som kirsebær, vil vinen også inneholde et blåsyrelignende stoff som finnes i kjernen (smak av bitre mandler).

    Normalt syreinnhold i ferdig vin ligger på ca 6-8 g. pr. liter. Eplesyren og sitronsyrens bidrag er i første rekke å gi vinen en frisk og fruktig smak. En vin som mangler syre vil virke «flat» i smaken. I den forbindelse er det viktig å huske på at dersom du har hardt vann, må du tilsette ekstra syre, gjerne iform av sitronsyre. Prøv deg fram med f.eks. 50 g. ekstra pr. 20 liter.

    Alle syrene bidrar også til at en kan lagres, men det er i første rekke garvesyren som finnes i f.eks. fruktens skall og ofte i kjernee som bidrar her. Garvesyre kan forøverig også kjøpes i pulverform på apoteket.

    I denne sammenheng vil jeg også nevne oxalsyren som finnes i rabarbra og villplommer bla.a. Dette er en syre som er «litt giftig» og kan være mageirriterende og binder også kalsium, og tapper det ifra kroppen. I det aller meste av litteratur om vinlegging, blir det anbefalt at man tilsetter kritt til vinen og fjerner oxalsyren på den måten, men i likhet med garvesyre gjør den vinen lagringsdyktig og effekten vil gradvis forsvinne med lagring. Er man en tålmodig sjel og lar vinen ligge å godgjøre seg i 5-10-15 år kan man beholde oxalsyren i vinen.

    Hva skjer i forbindelse med vinens modningsprosess?
    En rekke kjemiske reaksjoner foregår, men de to viktigste er:

    Alkoholen oksyderer, det fører til dannelse av aldehyder.

    Estere dannes når de forskjellige syrene reagerer med alkohol. Det at det dannes estere av alkohol og syre fører til at vinen endrer karakter. En ester er ikke så ulik det vi normalt forbinder med en essens, og kan utvikle totalt forskjellig lukter og smaker, alt etter hvilke syrer og alkoholer som inngår i forbindelsen.
    Både oksydasjon og den kjemiske reaksjonen mellom syre og alkohol tar tid, den starter allerede mens vinen gjærer men den videre prossess kan pågå i flere tiår.

    Tusenkroners spørsmålet blir da: Når er vinen på topp? Vi har to tommelfingerregler å gå utifra. Jo mer syre, (spesiellt garvesyre) jo lenger lagring tåler den og jo høyere alkoholprosent jo lengre lagring tåler den.

    Legg merke til at jeg skriver «tåler» og ikke «trenger». Selv om en vin tåler 5 års lagring, er den kanskje smaksmessig på topp etter 2 år.
    Andre ting som spiller inn utenom syre og alkohol er hvor mye luft vinen er blitt tilført under omstikking, lufting, svovelinnholdet, hvor mye luft som er på flaska mellom korken og vinen, lagringstemperatur, svingning i lagringstemperatur, luftfuktighet i vinkjelleren, korkkvalitet o.s.v. o.s.v. Den eneste sikre indikator på at en hjemmelaget vin er klar for konsum er din egne gane. Med kjøpt vin stiller det seg noe anderledes, vinen blir ofte ikke lagt ut for salg før den er moden, og når det gjelder unge viner, har som oftest trente vinsmaker gjort seg opp en mening om når vinen er klar for konsum.

  • Tapping av vin på flasker

    Før vin has flasker skal den være 100% klar og fri for kullsyre. Det siste sjekker du med å ta dunken som er stukket om for siste gang. Legge hånden over åpningen og riste godt i 30 sek. freser det i åpningen når du slipper opp hånden, må dunken ristes litt. Ikke tapp vinen på flasker før det er helt dødt når hånden løftes. Alt som skal brukes til oppbevaring av vin må være helt rent, bruk et spesialrengjøringsmiddel som ikke etterlater såperester.

    Ett hjelpemiddel som mange ølbryggere bruker som kalles en flaskefyller, det er en hevert med en ventil på tuppen. Når tuppen er i bunnen på flasken så er den åpen, løfter du den opp fra bunnen så lukker den seg, og du kan flytte heverten til neste flaske uten å søle. Den er uprøvd av meg, men det virker som en smart patent, spesielt om du lager mye vin.


    Tapping på vinflasker
    Jeg synes vinflasker er det som egner seg best til oppbevaring av hjemmelaget vin. Før du starter tappingen har du så mange korker som du trenger (+1-2 i reserve) og har dem i en brødpose. Fyll på med kokende vann rett fra kranen (la det renne kun varmt vann en stund før du fyller posen) knyt igjen og legg i vasken. (Noen sverger til å koke korkene under lokk i 1/2 time. Dette vil jeg ikke anbefale. Kokes de ødelegges korkene. De blir harde og smak frigjøres) Bruk hevert og tapp vinen direkte fra ballongen og over på flaskene. Stopp før vinen når helt til topps. Tapp over i flasker og tapp en slump vin i et litermål eller annet redskap med helletut, og juster vinmengden i den enkelte flaske. Jeg synes mellom 3,5 og 4,5 cm fra tuten er passe nivå (d.v.s. mellom 1 og 1,5 cm fra vinen til korken, ulike korker har ulik lengde). Bruk et skikkelig korkapparat til å sette i de oppbløtte korkene. Da ødelegger du ikke korken, du risikerer ikke å knuse flaskene som du risikerer når du bruker korkdunker og du sliter deg ikke ut.
    Deretter setter du på krympekapsler. Det gjøres best ved hjelp av damp fra en kaffekjele eller varmepistol. Tørk av flaskene med en ren klut, og sett på etiketter.

    Glassflasker med skrukork
    Nest beste oppbevaringsmetode etter min mening. Fyll flaskene nesten helt opp. (1.5 cm luft) før kork settes på. Det er en fordel om flaskene har farget glass.

    Pappvinsett
    Du kan enten vaske utav de som man får kjøpt på Polet, eller kjøpe nye sett i forretninger som selger vinleggingsutsty o.l. Du finner størrelser fra 3-20 liter. Egner seg til hetviner som er smaksatt f.eks. vermouth og aperitiffer. Er også velegnet til rødvin og hvitvin som skal drikkes iløpet av 3-4 måneder. En treliters er også greit å ha stående på kjøkkenet, «husholdningsvin» er godt som tilsetning i sauser, gryteretter o.l.

    Oppbevaring på ølflasker
    Har du kapseljern og kapsler kan du oppbevare vin på ølflasker. Spesielt egnet til hetvinstyper som vermouth, hvor det blir mye for en person å drikke en helflaske, og til «matlagingsvin» hvor man ofte ikke trenger en hel flaske.

    1.5 liters brusflasker
    Jeg er ikke så veldig glad i den oppbevaringsmetoden, men det fungerer forsåvidt ok. Fylles helt opp, de er litt «elastiske» og tåler evt. volumedringer på vinen som skyldes temperaturforandringer.

    Gå til neste punkt


    Om du vil ha en grundig innføring i å lage hjemmelaget vin, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)



    Litt tekstlinker for å tjene noen kroner

    Barnevogn
    Joggevogn
    Søskenvogn
    Bilstol
    Sykkelvogn

  • Spørsmål fra leserne

    Noen spørsmål som jeg har svart på via mail som kanskje kan være av interesse for andre

    Hvorfor får jeg vondt i hodet av en vin når den er helt fersk, men en måned senere får jeg det ikke
    Sannsynligvis er du overfølsom ovenfor tannin (garvesyre) og/eller svovel. Disse stoffene kan sammen med alkohol skape ubehag, når du får i deg for mye. Grunne til at du ikke reagere på samme måte på lagret vin som på «fersk» er at disse stoffene over tid reagere med alkoholen i vinen og danner andre kjemiske forbindelser som du altså ikke reagerer på.

    Kan jeg lage vin av gammelt syltetøy?
    Det kan du hvis ikke syltetøyet er angrepet av mugg eller lignende. Det er vanskelig å få til å gjære hvis det er tilsatt konserveringsmiddel, men det er mulig det går dersom du bruker en forsats. Dersom det har blitt brukt Certo eller andre sylte/frysepulver, må du tilsette ekstra vinenzyme, ellers vil du få problemer med pectinetråder i vinen.
    Start med å blande 10 kg. syltetøy med 10 liter vann, mål oechselgraden. Hvis den ligger på 25 er det brukt 1 kg. sukker i syltetøyet (sånn ca), ved 50 er det brukt ca 2 kg. sukker 75 3 kg. o.s.v. Ta hensyn til det når du beregner sukkermengden som skal tilsettes.

    Hvor får jeg tak i tomme vinflasker?

    Prøv nærmeste resturant, tilby deg å betale pant for flaskene, ellers har Europrisbutikkene vinflasker. Eller spør venner på Facebook

    Hvor får jeg tak i glassballonger?
    Prøv på loppemarked.

    Hvordan får jeg «festet» krympekapslene?
    Det går med hårføner hvis du har en av den kraftige sorten. Ellers må du ty til varmepistol, evt. damp fra en kaffekjele.

    Hvordan får jeg ut kork som er dyttet inn i flaska?
    Fyll flaska helt med vann, slik at korken får trekke. La den stå slik i 1-2 døgn. Hell ut vannet og tilsett 1 dl. vann og 1 liten «kork» plumbo. La det stå 2 døgn. Hell ut plumboen. Fyll på med varmt vann og rist godt. Nå skal korken løse seg opp i vannet. Gjenta evt. prosessen. Det bør også gå med litt salmiakk.


    Tekstlinker for å tjene noen øre

    Regntøy barn
    Didriksons regntøy
    Rains regnjakke
    Regnponcho
    Regnkåpe dame

  • Feilsøkning hjemmelaget vin


    Om du vil ha en grundig innføring i å lage hjemmelaget vin, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)


    Gjæringen stopper opp for tidlig.
    Start med å måle vinens oechselgrad. Under spesiellt gunstige forhold når det gjelder gjærkvalitet, temperatur og næring kan en bordvinsats gjære ut på en ukes tid.
    En vinsats som har startet gjæringen dør ikke ut av seg selv uten videre. Grunner til at gjæren dør er som regel en av følgende:
    •For varmt d.v.s. at hele satsmengden kommer opp i temperaturer over 30 grader, eller høyere dette er avhengig av gjærtype.
    •For mye eller for lite sukker. Mål vinen med en oechselmåler. Det skal normalt gjære i området 0-100 er den lavere eller høyere enn det kan det være årsaken
    •For høyt alkoholinnhold. Gjæren dør når vinen oppnår et gitt alkoholinnhold.
    •Vinen stoppes kjemisk, ved tilsetning av svovel eller gjærstopp, eller ved at konservert saft, eller bær med høyt innhold av konserveringsmiddel blir tilsatt.
    •Kulde/trekk kan stanse gjæringen, men vil som regel bare bremse den.

    Dersom vinen er «sterk», d.v.s. over ca 8% kan det være vanskelig å få den til å gå igjen fordi alkohol dreper ny gjær om du tilsetter det. Er den under eller rundt 8% kan du få den til å gå med metoden som er beskrevet under. Blande 1 liter vin og en liter vann pluss gjær o.s.v.

    Vinen startet aldri å gå.
    Mosten kan være så søt at den ikke starter. Grunnene er at når satsen inneholder mye sukker blir bindingene i vannet sterkere enn de ellers ville ha vært. Når vinen gjærer blir det dannet karbondioksyd. Når sukkerlaken blir for sterk klarer ikke vinen å kvitte seg med karbondioksyden, og gjæren blir karbondioksidforgiftet eller «kvalt».
    Tips: Prøv å spe ut en liter vin slik at oechselgraden kommer i underkant av 100, la den stå sammen med dunken, dersom gjæringen tar seg opp i den utspedde vinen, kan du tappe av nok en liter, la gjæringen ta seg opp, bland med 2 liter, 4 liter o.s.v.
    Dersom det ikke hjelper, tilsetter du en ny pk. gjær i en vann/vinblanding på 2 l. som holder oechselgrad ca 80-100, temp 23-25 grader. Da vil gjæren få idelle startforhold. Når det stormgjærer, kan du blande den med 2 liter fra dunken, så 4 liter, 8 liter o.s.v. se over.

    At den ikke starter kan også skyldes svovling av gjær som ikke tåler svovel. Svovel er et konserveringsmiddel som brukes for å ta knekken på bla.a. villgjær, det bremser også utviklingen i vanlig vingjær, som ofte tåler ofte svovel godt, men ikke alltid, sjekk med leverandøren av vingjær hvis du er usikker. For å få den igang bland ut 1 l. vin med en liter vann og tilsett sukker slik at oechselgraden ligger omtrent på 80, tilsett ny gjær. Når du ser at det gjærer skikkelig blander du dette med 2 l. fra vinen som ikke gjærer. La gjæringen ta seg opp, bland inn 4 l. o.s.v.

    Du kan også ha fått en «død» gjær. Du kan selv ha drept den med for varm væske eller gjæren kan være gammel, den kan ha blitt dårlig oppbevart (varmt/fuktig) o.l. Restart vinen som over.

    Det er også en mulighet for at frukten du bruker inneholder naturlige konserveringsmidler f.eks blåbær. Dersom du bruker saft som ikke er beregnet for vin, som eplejuice fra kartong, kan det være at det konserveringsmiddelet som er brukt er det samme som brukes som gjærstopp (E202) og da er det vanskelig å få den til å gjære. Restart evt vinen som beskrevet over, (spe 1 liter most med 1 liter vann, tilsett gjær o.s.v.)

    Vinen er for søt
    Har du stoppet den med gjærstopp, er det lite å gjøre med den, du vil ikke få den til å gå igjen.
    Hvis den er «helt på grensen» til å være ok, kan du prøve å tilsette en pakke (50 gram) sitronsyre. Da vil den føles mindre søt.
    Du kan ta vare på den og bruke mindre sukker på din neste dunk og prøve å blande.
    Den kan også brukes som Sangria eller som basis for bowles eller drinker.

    Vinen er uklar (den står fremdeles på dunken)

    Det er viktig at vinen er 100% klar før den tappes på flasker, ikke tapp den på flasker og regn med at den klarner etter hvert.
    Prøv følgende:(I oppgitt rekkefølge)
    •Få ut all kullsyre
    •Sett dunken kjølig
    •Tilsett gelantine/chitosan og kieselsol Les mer.
    •Tilsett vinenzyme Les mer.
    •Tilsett bentonit Les mer.
    •»Mekanisk klaring» ved hjelp av vinfilterapparat.
    Det finnes også en mengde kjerringråd som skumet melk, tørket og knust eggeskall m.m. men jeg har alltid klart å få vinen klar ved hjelp av en eller en kombinasjon av metodene over.

    Vinen er uklar (den er allerede tappet på flasker)

    Som regel 1 av 3 feil
    Gjærrester. Fargen på bunnfallet er gråhvit og det er til å begynne med veldig tyktflytende. Det stivner etter hvert. Detter er det verste formen av bunnfall. Det setter litt smak på vinen og vil også følge med når du heller i glasset.
    Hvordan unngå det? Det unngåes enkelt ved at vinen er 100% klar når den tappes på flasker. Dersom det allerede er et faktum, vil dekantering hjelpe. I ekstreme tilfeller er det ikke annet å gjøre enn å helle vinen tilbake på ballongen og tilsette klaringsmiddel.

    Vinkrystaller. Ser ut som «snø eller iskrystaller». Gjennomsiktige krystaller som fester seg i flaska. Smaker ingenting, og er derfor ikke å regne som et stort problem. Det største problemt er faktisk å få flaskene rene hvis du planlegger å bruke dem på ny. Utfellingen oppstår p.g.a. av en kjemisk reaksjon i vinen. Graden av vinkrystaller varierer fra vintype til vintype
    Hvordan unngå det? La dunken stå kaldt i 2-3 uker etter at den er klar og ferdig luftet, da vil mesteparten av krystallene utfelles i dunken.

    Avfarging skjer stort sett bare med røde viner. Bunnfallet har samme farge som vinen, og vil over tid legge seg som et tynt belegg inni flaskene. Smaker lite og vil etter en tid være så fast i formen at det ikke er noe problem å dekantere det vekk.
    Hvordan unngå det? Dette vil alltid skje i større eller mindre grad med røde viner. Det kan lønne seg å la vinen stå på dunken etpar uker etter at den er ferdig, men det kan alikevel komme tilbake etter en tids lagring.

    Andre typer bunnfall og uklarheter kan skyldes at vinen inneholder pektintråder. Det kan skyldes støv og skitt enten i dunkene eller på flaskene. Dersom vinen er for svak eller dårlig svovlet kan man risikere at det gror sopp i vinen, det vil gjøre vinen uklar, man kan få korkrester i vinen under korkingen o.s.v. mulighetene er mange men de tre førstnevnte er absolutt de vanligste.


    For flere detaljer, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)


    Tekstlinker for å tjene noen øre

    Regntøy barn
    Didriksons regntøy
    Rains regnjakke
    Regnponcho
    Regnkåpe dame

  • Stikkelsbærvin

    Vin av stikkelsbær

    (Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke skjønner helt hva som foregår 🙂 Les denne siden først.)


    Om du vil ha en grundig innføring i vinlegging av bær fra hage og natur, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)


    Mengde: 10 kg.
    Sukker pr. kg. ca 80 g.
    Syre pr. kg 20 g.
    Tid for massegjæring 4-5 dager.
    Pectolase 5 g.
    Bentonite Ja
    Sitronsyre 50 g. men syre varierer i bærene, så vær forsiktig hvis du bruker sure bær.

    Annet Til stikkelsbærvin må du tilsette bentonite og vinenzyme

    Prøv å få tak i Steinbergergjær og legg en tørr hvitvin av stikkelsbær. Nydelig! Eller musserende hvis du klare å få tak i champagnegjær.

    Stikkelsbær «oppfører» seg ganske likt som rips når det kommer til vin, så om du har en rips oppskrift som fungerer så prøv å bytte ut ripsen med stikkelsbær, eller du kan blande de to typene. Bare ta hensyn til at stikkelsbær som regel trenger litt syre. Mellom 1 til 3 gram sitronsyre pr. liter ferdig vin. Men begynn med ett gram d.v.s ca 20 gram til en «dunk» så kan du heller tilsette mer etter at du har smakt på vinen om den blir for tam.

    Oppskrifter med stikkelsbær

    10 kg. bær
    10 l. vann
    2.2 kg. sukker
    20 g. sitronsyre

    Vask bærene. Fjern stilk og blomst. Gi dem et opphold i fryseboksen, tin dem, knus dem med en potetstapper e.l. Ha dem i et kar og hell over kokende sukkervann Kjøl ned til 25 grader og tilsett gjær, gjærnæring, vinenzyme og sitronsyre.

    La det stå å gjære i 3-4 dager. Sil massen ifra.

    Fortsett til bordvin eller hetvin


    For flere detaljer, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)


    Tekstlinker, må tjene penger også

    Stoltrekk
    Liftgardiner
    Rullegardin
    Sengesett flanell
    Roll up gardin
    Sengetepper

  • Vin av solbær, oppskrift

    (Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke helt hva som foregår, 🙂 les denne siden først.)


    Om du vil ha en grundig innføring i vinlegging av frukt og bær fra hagen, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)


    Mengde: 10 kg.
    Sukker pr. kg. ca 60 g.
    Syre pr. kg 20 g.
    Tid for massegjæring 4 dager.
    Pectolase 5 g.
    Bentonite Ja
    Sitronsyre Nei.

    Solbær er veldig likt rips i sukker og syreinnhold, og også «konsistensen» og behandlingen av bærene har mye felles, men smaken er selvfølgelig helt anderledes.

    Personlig har jeg lite til overs for ren solbærvin, og vil anbefale en blanding med 25% solbær og 75% rips. Se da ripsoppskriften, og erstatt en del av ripsen med solbær, samme framgangsmåte. Brukes solbær alene passer det best til hetvin.

    Oppskrifter med solbær

    Standardoppskrift solbærvin
    10 kg. Solbær
    12 l. vann
    2.4 kg. sukker

    Rens bærene for blader, skadde og innskrumpete bær og annet rask, stilkene kan godt følge med, men det er ikke noe minus om disse også fjernes. Vask bærene. Solbær kan godt fryses les om fordelene.

    Ha bærene i et gjæringskar og kok opp 12 liter vann og 2.4 kg.sukker. Hell det kokende vannet over og vent til det er avkjølt til 25 grader før pectolase og gjær/gjærnæring tilsettes. La det stå å gjære i 4 dager.
    Sil massen ifra.

    Dersom du bare bruker solbær, vil jeg anbefale at du lager en søt og sterk hetvin, som blir nesten som en likør. Se hvordan du maksimerer alkoholinnholdet. Tilsett gjerne et par helflasker 60% sprit i tillegg og smak deg fram til ønsket oechselgrad, 35 er et godt utgangspunkt.

    Fortsett til bordvin eller hetvin

    Jeg har også en leseroppskrift, hvor solbærene gjærer med lenge, og mye smak trekkes utav skallet. Det gjør at du kan lage vin av mye mindre bær. Den oppskriften finner du her


    For flere detaljer, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)


    Tekstlinker, må tjene penger også

    Stoltrekk
    Liftgardiner
    Rullegardin
    Sengesett flanell
    Roll up gardin
    Sengeteppe

  • Vin av bjørkesevje eller lønnesevje

    (Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke skjønner helt hva som foregår 🙂 Les denne siden først.) Har du laget vin før, bare fortsetter du nedover.


    Om du vil ha en grundig innføring i å lage vin av sevje fra bjørk, lønn etc., sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)


    Hvordan sevje tappes finner du nederst på siden.

    Den enkleste måten å lage sevjevin på, og strengt tatt den beste, er å bruke druekonsentrat for vin, følge oppskriften som følger med og erstatte vannet i oppskriften med samme mengde sevje. Jeg har smakt litt forskjellig her og hvitt druekonsentrat med styrke rundt 12% på ferdig vin er nok favoritten. Vil du ha mer smak av «natur» kan du krydre den med tørkede hylleblomster.

    Eller du kan velge den mer tradisjonelle måten:

    Hjemmelaget sevjevin

    «Ren» sevjevin kan gjæres helt ut uten å stikkes om, men det tilsettes vanligvis en slump rosiner. Disse siles ifra etter ca 1 uke.
    Oppskrift med bjørkesevje (bjørkevin)

    20 l. sevje
    1 pakke vingjær
    1 pakke gjærnæring
    1 kg. rosiner (eller mer om du vil ha mer smak, du kan bruke helt opp til 5 kg., reduser sukkermengden i punktet under med 500 g. for hver kilo ekstra rosiner du bruker og syremengden med 15 til 20 g. i neste punkt. Du må også koke opp mer sevje selvsagt også må du øke den totale mengden sevje noe (1 liter pr. kg, rosiner) for noe av væsken forsvinner med rosinene når du siler dem ifra.)
    2 kg. sukker
    80 g. sitronsyre

    Kok opp 2 l. sevje, ha rosinene oppi, ta av varmen, og legg på lokk. La det stå å svelle 15-20 min. Knus rosinene med en potetstapper, ha det over i et gjæringskar sammen med resten av sevjen, sukker, gjær, gjærnæring og sitronsyre.

    La det stå å gjære 5-6 dager før du siler ifra.

    NB! I neste del av oppskriften, enten du velger «bordvin» eller «hetvin» står følgende:»Hvis du nå har gjort rett, skal du stå igjen med 17 liter væske». For akkurat sevjevin blir dette feil, du har ca 20 liter væske når du har silt ifra. Du skal derfor kun tilsette 1 liter vann til bordvin, og bare sukker til hetvin. Tapp litt vin av ballongen, og løs opp sukkeret i denne før du heller det tilbake.

    Fortsett til bordvin eller hetvin


    For flere detaljer, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)


    Dette er ikke eneste veien til «målet». Du kan også koke inn sevjen og ikke bruke rosiner. For min del er det uprøvd, men jeg regner med at du trenger minst 100 liter sevje som du reduserer ned til 20 liter. Jeg har prøvd å koke inn sevje i liten skala (5 liter) og smakte på den etterhvert, og den begynte egentlig ikke så smake noe før det var 1 liter igjen og skal du bruke den til sirup så må du faktisk ned i rundt 1 dl. før den tykner.

    Ett tips om du vil redusere er å investere i en kokeplate som du kan sette ute (sponset link, du får dem fra ca 200 kr.). Selv om du har god kjøkkenvifte er det en dårlig ide å fordampe 80 liter væske innendørs. Eventuelt kan du kjøpe en fuktighetsmåler slik at du har kontroll og evt. en avfukter om det blir for fuktig på kjøkkenet.

    Lurer du på hvordan du tapper bjørkesaft?
    Tapp sevjen fra store trær, helst med en omkrets på en meter nede ved roten. Disse overlever lettere den behandlingen de får enn småtrær. For å skaffe nok sevje til en dunk trengs det sevje fra 4-5 trær. Dersom treet alikevel skal hogges kan du bore flere hull i treet og tappe det «tomt».

    Det er minst to metoder for å tappe sevje. Du kan bruke 1.5 liters brusflasker. Skjær over greiner lengst mulig nede på treet som har ca samme tykkelse som åpningen i brusflaska, tre greinen innpå, og bind den godt fast. Fest 3 fl. på hvert tre og la det stå 2-3 dager eller til flaskene er fyllt opp. Forsegle greinen med tjære.

    Metode 2: Bor deg inn i treet ca 120 cm oppe på stammen bruk en bor med diameter ca 30 mm, bor deg inn 20-30 mm. dypt. Sette en propp med hull i i hullet, og stikk inn en slange, og la sevjen renne rett i en ballong/bøtte m/lokk, event kan du bor så stort hull som slangen du bruker og stikke den rett inn i hullet. Det er en fordel om du henter sevjen hver dag og setter den i kjøleskapet, spesielt om det begynner å bli varmt i været. Da kan du forsåvidt tappe rett på halvannen liter brusflasker.

    Når du har tappet av 3-4 l. etter ca 3 dager, forsegler du hullet med en propp som du skjærer til av en grein.


    Tekstlinker, må tjene penger også

    Stoltrekk
    Liftgardiner
    Kjoler store størrelser
    Sengesett flanell
    Roll up gardin
    Sengeteppe

  • Rosinvin

    Vin av rosiner

    (Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke skjønner helt opplegget. Les denne siden først.)

    Mengde: 6 kg.
    Sukker pr. kg. ca 500 g.
    Syre pr. kg 15 g.
    Tid for massegjæring Kan stå «lenge». 5 dager er vanligvis nok.
    Pectolase 2.5 g.
    Bentonite Ja
    Sitronsyre 50 g.
    Rosiner inneholder som du ser mye sukker, rundt 50% så husk det hvis du «komponerer» din egen oppskrift.

    Rosiner kan blandes med «alt» annet råstoff, og har ofte reddet meg når jeg har hatt litt for lite råstoff eller har hatt en følelse av at vinen blir litt tynn.

    Rosiner kan også brukes alene, og gir en bra hetvin (sherry,) men jeg er ikke 100% fornøyd med rosiner som bordvinsråstoff, når de brukes alene.

    Oppskrifter med rosiner

    6 kg. rosiner
    16 l. vann
    50 g. sitronsyre

    Kok opp 10 liter vann. Ha rosinene oppi og legg på lokk.

    La det stå å svelle til blandingen holder ca 50 grader. Bruk en «potetstapper», og knus rosinene. La det stå til blandingen holder 30 grader.

    Tilsett sitronsyre, pectolase og gjærnæring. Ha det på en ballong og tilsett 6 liter vann. Sjekk at temperaturen holder 18-25 grader, tilsett gjæren. La dette stå å gjære i 5-6 døgn.

    Sil massen ifra.

    Fortsett til bordvin eller hetvin


    Tekstlinker, må tjene penger også

    Stoltrekk
    Liftgardiner
    Rullegardin
    Sengesett flanell
    Roll up gardin
    Sengeteppe

  • Rognebærvin

    Vin av rogn (rognebær)

    (Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke skjønner helt hva som skjer. Les denne siden først.)


    Om du vil ha en grundig innføring i vinlegging av bær, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)


    Mengde: 6 kg.
    Sukker pr. kg. ca 40 g.
    Syre pr. kg 20 g.
    Tid for massegjæring 6 dager.
    Pectolase: 7.5 g.
    Bentonite Ja
    Sitronsyre 75 g.
    Annet Rogn må fryses. Bruk av vinenzyme/pectolase er også nødvendig, ellers vil det dannes pectintråder

    De aller fleste er skeptiske til å lage vin av rogn fordi bærene smaker surt/bittert. Hemligheten er å fryse bærene før bruk, da omdannes noen det som gjør bærene bitre til sukker. Det er det samme som skjer når f.eks.poteter fryser, stivelse omdannes til sukker. Det beste er om de får lov til å henge til de får en frostnatt, men mange steder i landet kommer den første frostnatten så seint at de røde rognebærene er spist av fugler forlengst. Da er fryseboksen ett helt greit alternativ.

    Oppskrifter med rognebær

    6 kg. rogn
    14 l. vann
    2.75 kg. sukker

    Plukk av endel av stilkene, blader og annet rask. Vask dem og sett dem i fryseboksen. Tin dem, knus dem lett og tilsett kokende sukkervann.

    Kjøl ned og tilsett gjær, gjærnæring, pectolase og sitronsyre.

    La det stå å gjære i 5-7 dager. Sil massen ifra.

    Fortsett til bordvin eller hetvin


    For flere detaljer, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)



    Tekstlinker, må tjene penger også

    Iskremmaskin
    Lange selskapskjoler
    Kjoler store størrelser
    Ballkjoler