Vinlegging

Blogg

  • Lage vin av rips

    (Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside som Google eller Bing og helt skjønner hva som skjer :-). Les denne siden først.)

    Om du vil ha en grundig innføring i vinlegging av bær fra hagen, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Du trenger: 12 kg. rips

    Rips inneholder:
    Sukker pr. kg. ca 50 g.
    Syre pr. kg 20 g.

    Tid for massegjæring 4 dager.

    Tilsetteninger
    Pectolase 5 g.
    Bentonite Ja
    Sitronsyre Nei.

    Rips er etter min mening det mest komplette råstoff som vokser i Norge. Syrebalansen er perfekt, det er lite utsatt for vinsykdommer og gir en fantastisk god vin. Glimrende for nybegynnere

    Oppskrifter med rips

    12 kg. rips
    10 l. vann
    2.5 kg. sukker

    Rens ripsen for blader, skadde og innskrumpete bær og annet rask, stilkene kan godt følge med, men det er ikke noe minus om disse også fjernes. Vask bærene. Rips kan godt fryses les om fordelene.

    Ha ripsen i et gjæringskar og kok opp 10 liter vann og 2.5 kg.sukker. Hell det kokende vannet over og vent til det er avkjølt til 25 grader før pectolase og gjær/gjærnæring tilsettes. La det stå å gjære i 4 dager.
    Sil massen ifra.

    Gå videre til bordvin eller hetvin

    Av rips kan du også lage frisk og fruktig cider, du finner cidergjær her

    For flere detaljer, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Tekstlinker, må tjene penger også

    Sodastream Pepsi
    Lange selskapskjoler
    Kjoler store størrelser
    Ballkjoler

  • Vin av plommer

    (Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke skjønner helt hva dette dreier seg om. 🙂 Les denne siden først.)

    Om du vil ha en grundig innføring i vinlegging av frukt fra hagen, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Mengde: 16 kg. (m/stein)
    Sukker pr. kg. ca 100-120 g.
    Syre pr. kg 10 g.
    Tid for massegjæring 3-4 dager.
    Pectolase 2,5 g.
    Bentonite Ja
    Sitronsyre 50 g.
    Annet Syre/sukkerinnhold varierer veldig. Reduser sukkermengden dersom plommene du bruker er ekstra søte og omvendt.

    Jeg synes at plommer alene gir en litt tam vin, de kan imidlertid blandes med «alt» av annen frukt og bær og ren plommevin er også et godt utgangspunkt for vermouth, hylleblomst vin (tilsettes tørkede hylleblomster) eller aperitiffer som smaksettes med kunstig aroma. Og så er plommer det råstoffet som gir mest vin pr. time du du bruker på å plukke, vaske, dele opp. I sterk konkurranse med eple, men plommer er greiere å jobbe med for epler oksyderer fort (blir brune). Plommer kan også brukes til cider

    Oppskrift hjemmelaget vin med plommer

    16 kg. plommer (veid m/stein)
    9 l. vann
    1,5 kg. sukker

    Vask plommene fjern stilker og steiner.. Det er ingenting i veien for å fryse dem. Les om fordelene. (jeg har fått kjeft fordi jeg ikke har skrevet at plommene skal deles opp. Jeg trodde det var en naturlig konsekvens når steinene ble fjernet, men det var det vist ikke.) Så altså del opp plommene. Er de modne så river du dem opp med fingrene, ellers brukes en liten kniv, det er ikke krise om noen steiner ikke «slipper», det gjør ikke noe om de får lov til å være med å gjære)

    Ha plommene i et gjæringskar og kok opp 9 liter vann og 1.5 kg.sukker. Hell det kokende vannet over og vent til det er avkjølt til 25 grader før pectolase og gjær/gjærnæring tilsettes. La det stå å gjære i 4 dager.
    Sil massen ifra.

    Fortsett til bordvin eller hetvin

    For flere detaljer, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Plommecider

    Av plommer kan du også lage en lett cider. Det er forholdsvis lite syre og bitterstoffer i plommer (med mindre du blander inn slåper/villplommer) så det blir ikke veldig kompleks, men en god lettdrikkelig cider kan du absolutt få utav det. Det er flere veier til målet her. Du kan både bruke juicer, fruktpresse eller gjære på plommer som du hakker grovt først. Les på pakken med cidergjær og google eplecider så finner du utav hvordan du gjør det. Men bruk 10-20% mer frukt enn til epler. Du kan gjerne lage blandingcider. Både eple, pære, rabarbra og egentlig det du har kan blandes med plommer.

    Tekstlinker, må tjene penger også

    Kullsyremaskin
    Lange selskapskjoler
    Kjoler store størrelser
    Ballkjoler

  • Pærevin

    Vin av pære

    (Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke skjønner helt sammenhengen 🙂 Les denne siden først.)

    Om du vil ha en grundig innføring i vin laget av frukt fra hagen, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Mengde: 11 kg.
    Sukker pr. kg. ca 60-80 g.
    Syre pr. kg 4 g.
    Tid for massegjæring 3-4 dager.
    Pectolase 2,5 g.
    Bentonite Ja
    Sitronsyre 100 g.

    Ren pærevin er en kjedelig affære, men de kan blandes med f.eks. eple, kirsebær, rips, rabarbra o.s.v. Max 1/3 pære i blandingen holder etter min mening, selv om en tørr hetvin av pære er godt drikkendes når den er avkjølt og serveres med is. Jeg gir alikevel en oppskrift på ren pærevin som brukes som et utgangspunkt for andre blandinger.

    Jeg har ikke prøvd det selv, men det går også an å lage pærecider istedenfor vin, du finner cidergjær her (sponset link)

    Oppskrifter med pærer

    11 kg. pærer
    10 l. vann
    2.1 kg. sukker
    100 g. sitronsyre

    Vask pærene, fjern råte og skadde deler, og del dem opp i biter. Ha dem i et kar og hell over kokende sukkervann. Kjøl ned til 25 grader og tilsett gjær, gjærnæring, vinenzyme og sitronsyre

    La det stå å gjære i 3-4 dager. Sil massen ifra.

    Fortsett til bordvin eller hetvin

    For flere detaljer, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Tesktlenker for å tjene penger

    Vaskemaskin
    Tørketrommel
    Induksjonstopp
    Kjøleskap
    Oppvaskmaskin

  • Nypevin

    Vin av nype

    (Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke skjønner helt hva dette dreier seg om 🙂 Les denne siden først.)

    Om du vil ha en grundig innføring i vinlegging av det som vokser i hage og natur, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Mengde: 6 kg.
    Sukker pr. kg. ca 30 g.
    Syre pr. kg 20 g.
    Tid for massegjæring 6 dager.
    Pectolase
    Bentonite Ja
    Sitronsyre 80 g.
    Annet Nyper må fryses.

    Nyper brukes tradisjonnelt til hetviner og gir fin sherry, men kan også blandes med annen frukt og brukes til bordviner.

    Oppskrifter med nyper

    6 kg. nyper
    15 l. vann
    2.8 kg. sukker

    Plukk bort blader stilk og blomst. Vask nypene, del dem litt opp (2-3 etter størrelse) og ha dem i fryseboksen. Tin dem, knus dem lett og tilsett kokende sukkervann.

    Kjøl ned og tilsett gjær gjærnæring og sitronsyre. Gjæres i 6 dager før satsen siles

    Fortsett til bordvin eller hetvin

    For flere detaljer, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Tesktlenker for å tjene penger

    Vaskemaskin
    Tørketrommel
    Induksjonstopp
    Kjøleskap
    Oppvaskmaskin

  • Neslevin

    Vin av brennesle

    (Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke skjønner helt hva som skjer. Les denne siden først.)

    Mengde: 10 liter blader.
    Sukker pr. kg. 0 g.
    Syre pr. kg ant. lite.
    Tid for massegjæring 4-5 dager
    Pectolase 2.5 g.
    Bentonite Ja
    Sitronsyre 100 g. Smak evt. til med mer, inntil 250 g. tilsammen.

    Jeg har aldri prøvd å lage neslevin selv, men fikk en forespørsel om det, og hadde en oppskrift liggende, så jeg tenkt jeg like gjerne kunne legge den inn på siden hvis flere vil prøve seg.

    Oppskrifter med nesler

    10 liter «unge» nesleblader som måles lett sammenpresset
    1 «tommel» frisk ingefær (ca 50 g.)
    3 kg. sukker
    16 l. vann
    Saften av 5 sitroner (evnt. 100 g. pulver)
    1-2 kopper kruttsterk svart te (for tanninen)

    Ha 10 liter kaldt vann i en bøtte og tilsett 5 g. svovel. Ha bladene oppi, rør rundt og la det stå i 5 minutter.

    Ta bladene opp og legg dem på et håndkle slik at de får renne av seg og tøm ut vannet.

    Finhakk ingefæren og ha dem i en dunk tilsett neslene og kokende vann tilsatt sukker. Tilsett sitronsaften, kok teen og tilsett den. Vent til det er avkjølt til ca 25 grader og tilsett gjær, gjærnæring og vinenzyme. La det stå å gjære i 4-5 dager, sil massen ifra.

    Fortsett til bordvin eller hetvin

    Litt tekstlinker for å tjene noen kroner

    Surt og kaldt
    Regntøy dame
    Reima regntøy
    Ilse Jacobsen regnkåpe
    Rains regnjakke, dame og herre
    Tretorn regnjakke

  • Multevin

    Lage vin av multer

    (Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke helt skjønner hva som foregår 🙂 Les denne siden først.)

    Mengde: 12 kg.
    Sukker pr. kg. ukjent
    Syre pr. kg ukjent
    Tid for massegjæring 3 dager
    Pectolase 2.5 g.
    Bentonite Ja
    Sitronsyre usikker prøv med 30 g. og smak til etter at den er ferdig.
    Annet Jeg tror multer er konserverende. Sett derfor en forsats

    Jeg har personlig null erfaring med multevin, men har satt isammen en oppskrift «Vinlegning» av Erik Østling, og danske notater med ukjent opphav. Ifølge begge disse oppskriftene bør multer blandes p.g.a. at vinen ellers vil få veldig sterk bærsmak. I de to oppskriftene jeg har er fiken og rosiner brukt.

    Oppskrifter med Multer

    4 kg. multer
    1 kg. rosiner
    2 kg. fiken
    1750 g. sukker
    16 l. vann
    100 g. sitronsyre

    Kok opp 3 liter vann og 1750 g. sukker. Ha rosinene oppi og legg på lokk. La det stå å svelle til blandingen holder ca 50 grader. Bruk en «potetstapper», og knus rosinene. La det stå til blandingen holder 30 grader. Tilsett sitronsyre, pectolase og gjærnæring. Ha det på en ballong og tilsett 7 liter vann. Sjekk at temperaturen holder 18-25 grader, tilsett gjæren. La dette stå å gjære i 2-3 døgn.

    Kok opp 6 liter vann. Knus multene og ha dem i vannet. Skjær fiken i strimler og tilsett den (fiken skal ikke i kokende vann, da slimer den seg, vent derfor til vannet holder ca. 75 grader før den tilsettes). Kjøl ned til 25 grader, og ha det på ballongen med rosinsats og la det stå å gjære i 2-3 døgn til. Sil massen ifra.

    Oppskrift 2:
    4 kg. multer
    4 kg. rosiner
    1 kg. sukker
    16 l. vann
    75 g. sitronsyre

    Kok opp 8 liter vann og 1 kg. sukker. Ha rosinene oppi og legg på lokk. La det stå å¨svelle til blandingen holder ca 50 grader. Bruk en «potetstapper», og knus rosinene. La det stå til blandingen holder 30 grader. Tilsett sitronsyre, pectolase og gjærnæring. Ha det på en ballong og tilsett 4 liter vann. Sjekk at temperaturen holder 18-25 grader, tilsett gjæren. La dette stå å gjære i 2-3 døgn.

    Kok opp 4 liter vann. Knus multene og ha dem i vannet. Kjøl ned til 25 grader, og ha det på ballongen med rosinsats og la det stå å gjære i 2-3 døgn til. Sil massen ifra.

    Fortsett til bordvin eller hetvin

    Litt tekstlinker for å tjene noen kroner

    Surt og kaldt
    Regntøy dame
    Reima regntøy
    Ilse Jacobsen regnkåpe
    Rains regnjakke, dame og herre
    Tretorn regnjakke

  • Løvetannvin

    Vin av løvetann

    (Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke skjønner helt hva som skjer 🙂 Les denne siden først.)

    Om du vil ha en grundig innføring i vin av løvetann, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Mengde: 10 l. lett sammenpressede løvetannblomster
    Sukker pr. kg. 0?
    Syre pr. kg 0?
    Pectolase 7.5 g.
    Bentonite Ja
    Sitronsyre 100 g.

    Oppskrifter med Løvetann

    8 l. løvetannblomster
    17 l. vann
    1 kg. rosiner
    2,75 kg. sukker
    Sitronsyre 80 g.

    Start med å få rosinene i gang med å gjære. Kok opp 2 l. vann. Ha rosinene oppi og ha på lokk. La det stå å svelle i en times tid. Knus rosinene med en potetstapper e.l. Ha rosinblandingen, 8 liter vann og 1.5 kg. sukker i et gjæringskar. Sjekk at temperaturen holder 20-25 grader og tilsett gjær, sitronsyre og 2.5 g. pectolase. Sett det lunt og la det stå å gjære i 1-3 dager.

    Plukk løvetann en dag med solskinn, slik at blomstene er vidåpne, plukk av det grønne. Ha kaldt vann i en bøtte og tilsett 5 g. svovel. Ha blomstene oppi, og rør rundt. Hell av vannet og la blomsten renne av seg et kvarters tid.

    Ha blomstene oppi bøtta igjen, og tilsett 7 liter kokende vann tilsatt 1.250 g. sukker. Kjøl ned til 30 grader, og tilsett 5 g. pectolase.

    La det stå i en times tid, og bland det deretter med den gjærende rosinmassen. Nå skal det hele stå i ettpar dager til og gjære før blomster og rosiner siles ifra.

    Fortsett til bordvin eller hetvin

    For flere detaljer, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Litt tekstlinker for å tjene noen kroner

    Surt og kaldt
    Regntøy dame
    Reima regntøy
    Ilse Jacobsen regnkåpe
    Vognpose

  • Vin av krekling/krøkebær

    (Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke er helt med :-). Les denne siden først.)

    Om du vil ha en grundig innføring i vinlegging av frukt fra hagen, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Mengde: 13-14 kg.
    Sukker pr. kg. ca 50 g.
    Syre pr. kg 20 g.
    Tid for massegjæring 5-6 dager.
    Pectolase 2,5 g.
    Bentonite Ja
    Sitronsyre Smak til etter at vinen er ferdig syreinnholdet i bærene varierer litt. Et anslag er 20 g.

    Krekling inneholder narturlig konserveringsmiddel som kan knekke gjærsoppen. Det er derfor viktig at det settes en forsats når man bruker krekling. Evnt. blander den med annen frukt, som f.eks eple. Det positive er at man slipper å bruke svovel for å konservere vinen.

    Oppskrifter med krøkebær

    14 kg. krekling
    9 l. vann
    2.4 kg. sukker

    Vask bærene og mos dem med en «potetstapper» e.l.. Krekling kan godt fryses les om fordelene.

    Ha bærene i et gjæringskar og kok opp 10 liter vann og 2.4 kg.sukker. Hell det kokende vannet over og vent til det er avkjølt til 25 grader før pectolase og forsatsen tilsettes. La det stå å gjære i 5 dager.
    Sil massen ifra.

    Fortsett til bordvin eller hetvin
    (Nøkkelord: Krøkebærvin)

    For flere detaljer, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Litt mer informasjon om krekling

    For mange år siden (i forrige årtusen 🙂 ) fikk jeg en mail angående krekling. Jeg har dessverre ikke avsender, har bare tatt vare på teksten, og gjengir den under. Dersom du leser den og mener du «står bak» , så send en mail til arve@skudenes.com , så krediterer jeg deg. her er den gjengitt i sin helhet:

    Leste dere ønsket tips om krekling, blant annet om den inneholdt naturlig konserveringstoffer.
    Det stemmer !
    Krekling er spesielt rik på benzoesyre. Krekling gjærer ikke som eksempel rips. Krekling er også rik på bitterstoffer, men i motsetning til øvrige bær er krekling fri for fruktsyre.
    Fargen er aldeles nydelig. Greier man å lage vin av den ved hjelp av annen gjæring (jeg vet ikke hva), så får man en nydelig vin, ja så flott at Kong Sverre ville innføre kreklingvinen som altervin i kirken. Men, dessverre nektet paven.

    Mine oppskrifter:
    Jeg blander råsaft fra krekling og sukker med 60% sprit. Blir en nydelig likør.
    For å få en helserik «snaps», helles 60% sprit over krekling i et literglass. La stå noen måneder. Herlig erstatning for akevitten. Helseflott i tillegg. Ja, for KREKLING har helse i hvert bær. Gammel folkemedisin forteller om kurering av skjørbuk, urinveisplager og som vanndrivende middel. I dag brukes krekling for å styrke immunforsvaret, hemme enkelte virus, mot forkjølelse og ikke minst for å øke blodverdiene hos pasienter som er utsatt for infeksjonssydommer.

    Analyser viser at krekling inneholder stoffer som har positiv effekt på dagens folkehelse.
    Foruten C-vitamin og flere naturlige flavonoider er krekling spesielt rik på fargepigmentene «anthocyaner».

    Anthocyaner er naturens egne røde, blå og fiolette fargestoffer som blant annet stabiliserer og hemmer nedbryting av biologisk celler.

    Krekling er vår rikeste anthocyankilde og i konsentrert form har den betegnelsen naturlig «red-oks stabilisator».

    Anthocyaner hører til de sterke antioksidanter. Nyere forskningsresultater viser at disse pigmentene har positiv effekt på hjerte- og karsystemet hvor de hindrer blodplatene å klebe seg og kan forebygge proppdannelse. Anthocyanene har også virushemmende effekt. Anthocyaner er altså en naturlig bioflavonoide som har fått stor oppmerksomhet siste årene. Anthocyaner fra krekling har allerede vist oppsiktsvekkende resultater i både kreft- og virusforskning, der i blant på hiv-viruset som hemmes i utvikling, men ingen medisiner er enda utviklet. Det er disse røde/blå fargestoffene også er kjent for ”rødvinseffekten” og som har ført til uttrykket ”det daglige glass rødvin”. Men krekling er vår rikeste anthocyankilde og saften tilsvarer hele 12 glass rødvin når det gjelder pigmentinnhold og er dessuten uten alkohol. Saft fra krekling gir en tørr, bitter smak. Den har en dyp rød farge og kan trygt anbefales til viltkjøttet. Sunt for kroppen
    Godt for hjerte !

    Litt tekstlinker for å tjene noen kroner

    Barneutstyr
    Barneseng
    Babyseng
    Barnesete bil
    Søskenvogn
    Vognpose

  • Vin av kirsebær og moreller

    (Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke helt hva som skjer 🙂 Les denne siden først.)

    Om du vil ha en grundig innføring i vinlegging med norske bær eller frukt, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Mengde: 13 kg.
    Sukker pr. kg. ca 100 g.
    Syre pr. kg 15 g.
    Tid for massegjæring 4-5 dager.
    Pectolase 2,5 g.
    Bentonite Ja
    Sitronsyre 50 g.
    Annet Steinene smaker godt, men er giftige. Se under.

    Sukker og syreinnhold varierer veldig i kirsebær. De mengdene jeg har oppgitt angir omtrent gjennomsnittet. Bruker du veldig sure kirsebær reduserer du derfor syremengden og øker sukker og motsatt.

    Oppskrifter med kirsebær

    13 kg. kirsebær
    10 l. vann
    1,3 kg. sukker

    Vask bærene. Fjern stilker og steiner. Det er ingenting iveien for å fryse dem. Les om fordelene.

    Ha bærene i et gjæringskar og kok opp 10 liter vann og 1.3 kg.sukker. Hell det kokende vannet over og vent til det er avkjølt til 25 grader før pectolase og gjær/gjærnæring tilsettes. La det stå å gjære i 5 dager.

    Sil massen ifra.

    Fortsett til bordvin eller hetvin

    Mange knuser 20-30 steiner og lar dem gjære med fruktmassen når de lager kirsebærvin, det gir en mandel/nøtte/marsipamnsmak på vinen.
    NB! Når kjernene er med under gjæringen frigjøres et giftstoff

    Tradisjonellt har kjernen vært brukt, men det er altså ikke helt ufarlig. Det finnes kunstig «kjernearoma» på markedet som erstatter den smaken vi får når kjernene brukes, men den kjernemengden jeg har antydet her er liten, i forhold til totalen, og jeg mener det er trygt, iallefall hvis du begrenser mengden til etpar glass hver gang du drikker vinen.

    For flere detaljer, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Litt tekstlinker for å tjene noen kroner

    Barneutstyr
    Barneseng
    Babyseng
    Barnesete bil
    Søskenvogn
    Vognpose

  • Jordbærvin

    Vin av jordbær

    (Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke er helt med? 😉 . Les denne siden først.)

    Om du vil ha en grundig innføring i vinlegging med norske bær eller frukt, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Mengde: 14 kg.
    Sukker pr. kg. ca 60 g.
    Syre pr. kg 10 g.
    Tid for massegjæring 4 dager.
    Pectolase 2,5 g.
    Bentonite Ja
    Sitronsyre 70 g.

    Jordbær gir mye «bærsmak» på vinen, denne forsvinner gradvis ved lagring. Som en avkjølt aperitiff kan jordbærvin drikkes straks den er ferdig.

    Oppskrifter med jordbær

    14 kg. jordbær
    9 l. vann
    2.1 kg. sukker
    Vask bærene og mos dem med en «potetstapper» e.l.

    (Jordbær bør forøverig fryses. Les om fordelene.)

    Ha bærene i et gjæringskar og kok opp 9 liter vann og 1.1 kg.sukker. Hell det kokende vannet over og vent til det er avkjølt til 25 grader før pectolase og gjær/gjærnæring tilsettes. La det stå å gjære i 5 dager.
    Sil massen ifra.

    Et problem med jordbær er at de flyter opp på overflaten under massegjæringstiden. Legg derfor merke til at bare 1.1 kg. av den totale sukkermengden kokes opp sammen med vannet. De siste kiloen strøs over bærene i porsjoner på ca 100 g. morgen og kveld, etter at bærene er dyttet nedi satsen med en tresleiv e.l. Drysses sukker over på denne måten eksponeres bærene mindre for luft. Jeg «sparer» også på syren. Syreinnholdet i jordbær varierer så det er ikke sikkert at du trenger tilsette syre. Smak på vinen etter at den er ferdig.

    Fortsett til bordvin eller hetvin

    For flere detaljer, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)