Vinlegging

Vinlegging

  • Bananvin

    (Hvis du kommer direkte til denne siden fra en søkeside og ikke skjønner helt hva som foregår 😉 . Les denne siden først.)

    Mengde: 13 kg.
    Sukker pr. kg. 175 g.
    Syre pr. kg ukjent men lavt
    Tid for massegjæring Kokes og siles
    Pectolase 2.5 g.
    Bentonite Ja
    Syre 100 g

    Annet:
    Skallet kan med fordel tas med under kokeprosessen for smaken sin del, men det er en viss fare for rester av sprøytemidler, m.a.o. bruk helst organisk dyrkede bananer hvis du vil ha med skallet..
    Banan som råstoff er lite brukt. Det normalt et litt dyrt råstoff, og bananvin krever forholdsvis lang lagring, men får du tak i en kasse billige bananer er det verdt et forsøk. Banan passer best til hetvin. Vil du lage bordvin reduserer du bananmengden med 10-15%.

    Oppskrifter med banan

    10 kg. bananer
    1 kg. rosiner
    1 kg. sukker
    12 l. vann
    Saften av 4 sitroner
    Saften av 4 appelsiner

    Skrell bananene, og del dem på langs og på tvers. Ha dem i en tøypose og ha posen i en gryte. Hell over 12 liter vann, kok opp, skru ned varmen og la det stå å syde i 30 min.

    (Sjansen er vel liten for at du har en 12 liters finmaskettøypose og 25 liters gryte. Har du ikke det må du ta det i flere omganger. Eller du kan løse problemet på andre måter, f.eks la dem trekke uten pose og sile dem igjennom et dørslag som du har lagt et gasstykke oppi.)

    Kjør rosinene i en kjøkkenmaskin i 10 sek eller hakk dem litt med en kniv. Ha sukker og rosiner i et kar på 25 liter og hell over det kokende vannet, (som du har kokt bananene i) rør litt slik at sukkeret løser seg opp.

    Posen med bananene setter du i en bøtte e.l. slik at det får stå å renne av seg.

    Når massen med bananer er såpass avkjølt at du kan jobbe med den, presser du den godt slik at du får ut mest mulig væske. Hell denne væsken over i gjæringskaret. (Regn med at det blir en del gørr, vinen stikkes om allerede etter 5-6 dager, så det gjør ikke noe) Press appelsiner og sitroner og ha saften i gjæringskaret. (evt 75 g. sitronsyre i pulverform). Straks temperaturen er kommet nedi 25 grader tilsettes gjæren (du kan sette forsats), pectolase, gjærnæring og evt. svovel (les på gjærpakken)
    Nå skal det stå å gjære i 5-6 dager uten gjærlås iallefall de 2-3 første dagene.

    De 3 første dagene rister du lett eller rører litt i satsen. Deretter skal dunken stå iro. (Sett den oppå ett bord e.l. slik at du slipper å flytte den før omstikking). Om vinen skal stikkes om etter 5-6 dager avhenger bla.a. av gjærtype. Bruker du en rask type, begynner det å gå tomt for sukker allerede etter 5 dager, dersom du vet at gjæren er litt treg, eller du ser at det gjærer friskt den 5-te dagen, lar du det stå et ekstra døgn.

    Fortsett til bordvin eller hetvin

    Tekstreklame for å tjene noen øre

    Underspyling og vedlikehold av bil med høytrykkspyler

  • Vin klarning

    Vinen klarner av seg selv hvis man tar tiden til hjelp. Tilsettes ikke klarningsmiddel kan du regne med at klarningen tar ca 1/2 år. Du bør stikke vinen om 3-4 ganger i løpet av denne tiden, slik at vi får vekk døde gjærceller som legger seg i bunnen av dunken, og gir vinen usmak. Skal du klarne med «naturmetoden» vil jeg foreslå følgende metode. Sett dunken kaldt, stikk om etter 14 dager. Stikk om igjen etter nok en måned. Stikk om etter 2 måneder, siste omstikking etter 3 nye måneder altså totalt 6 måneder og 14 dager fra start. Er ikke vinen 100% klar nå bør du bruke klaringsmiddel.

    Kjemisk klaring, kiselsol, gelatin
    Det finnes et titalls «kjemiske» stoffer som kan brukes til å klarne vin, noen av dem setter smak, andre skal tilsettes i så små mengder at det er upraktisk å bruke dem, andre er veldig dyre og atter andre «stjeler» smak ifra vinen. De fleste bruker nå et eller flere av følgende fire kieselsol, gelatin evt. chitosan, pectinase og bentonite. Virkemåten er beskrevet her.. Jeg har vært en svoren tilhenger av kieselsol/gelatin men har nå gått over til kielsesol/chitosan. Jeg merker ingen forskjell på resultatet, men chitosan kommer ferdig oppløst, mens gelatinen må du løse opp selv, noe som tar noen minutter. Du får ferdig oppløst gelatin, men jeg har opplevd at den har vært «sur», så nå er det chitosan som gjelder, av rent praktiske årsaker.

    Mekanisk klaring
    Med mekanisk klaring mener jeg bruk av filterapparat som er spesiallaget for klaring av vin. Disse gjør vinen 100% klar, men jeg vil anbefale at du klarer vinen ved hjelp av kieselsol/gelatin etpar dager før du går igang, eller i det minste lar vinen stå iro 3-4 dager slik at du får felt ut det verste gørret. Et filterapparat koster 100-150,- og en filterplate som brukes en gang koster ca 10,- Går du rett på uten å ta deg tid til å klarne vinen litt på forhånd er det viktig at du starter med et grovt filter og går over til et finere etter at du har latt vinen gå igjennom en gang, ellers vil det tette seg fort. Les mer.

    Andre klaringsmidler som nå blir lite brukt.

    *Aktivt kull. Effektivt klaringsmiddel, men fjerne både lukt, smak og farge fra vinen. Kan brukes på «udrikkelig» vin som da kan tilseetts i bowles e.l.

    *Eggehvite. Reagerer med garvesyre og utfelles sammen med grums som er i vinen

    *Tørket og finknust eggeskall. Samme virkning som over.

    *Husblas Kjenner ikke til virkemåte og framgangsmåte. Ok, 20 år senere har jeg set Brødrene Price på TV, og de bruker husblas. Selvfølgelig er det gelatine

    *Agar-agar Kjenner ikke til virkemåte og framgangsmåte

    *Skummet melk. Gjør ikke vinen 100% klar, men har en klarnende effekt og kan brukes til å pynte på grå/brun misfarget vin.

    Om du vil ha mer informasjon om å klarne vin, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Litt tekstlinker for å tjene noen kroner

    Barnevogn
    Joggevogn
    Søskenvogn
    Bilstol
    Sykkelvogn

  • Stopping

    Gjæringen stopper av seg selv når sukkeret er brukt opp eller alkoholstyrken er så høy at gjæren ikke lenger kan formere seg. Gjæringen kan også stoppes ved hjelp av varme eller kulde. D.v.s. over 40 grader eller under 10 grader.

    Å la vinen gjære fullstendig ut er forsåvidt sikkert nok, men det er to grunner til at det er vanskelig å gjennomføre metoden i praksis. For det første kan det ta veldig lang tid, i og med at gjærcellene stadig tilpasser seg det synkende sukkerinnholdet og arbeider saktere og saktere. Det andre problemet er at vin som er helt tom for sukker blir veldig sur (tørr), skal man ettersøte for å få vinen mer velsmakende må man tilsette sukker, da får vinen ny næring, og gjæringen kan ta seg opp igjen. En vei rundt dette er å ettersøte med kunstig søtningstoff eller stevia.

    Å la vinen gjære til så høy alkoholkonsentrasjon at gjæren dør er også mulig, men vanskelig i praksis. Gjærcellene tilpasser seg stadig høyere høyrere alkoholinnhold, og det kan ta veldig lang tid før gjæringen opphører fullstendig. Man kan selvfølgelig tilsette destillert sprit, og stoppe gjæringen på den måten, men det er dyrt, vi snakker om en 50 lapp pr. flaske ferdig vin ekstra, og ikke alltid like vellykket smaksmessig. Til søt kirsebærvin og solbærvin, samt sherry, portvin og madeira fungerer det imidlertid bra. En helflaske 60% pr. 10 liter vin er passe, dersom vinen i utgangspunktet har gått så langt at det er rundt 2 minutter mellom hvert plopp i gjærlåsen. Stikk den gjerne om rett før spriten tilsettes.

    Stopping ved hjelp av varme blir sjelden vellykket det kan sette smak, bakterier og sopp som er uønsket og tåler varme godt kan blomstre opp og alkohol vil fordampe.

    Å drepe gjæren ved hjelp av kulde er en bra metode smaksmessig, men vinen skal stå ganske kaldt over ganske lang tid, for å være helt sikker på at gjæringen ikke tar seg opp igjen når temperaturen øker.

    Selv om gjæringen altså kan stoppes narturlig er det vanlig å bruke ufarlige kjemikalier til å stoppe gjæringen, fordi ingen av metodene over er 100% sikre.

    De to vanligste «kjemiske» metodene er såkallt gjærstopp d.v.s. Potassium sorbate (E202) dosering ca 0.2 g. pr. liter og svovel (E224) dosering rett i underkant av 0.2 g. pr liter. Svovel alene stopper ikke gjæringen, men det virker konserverende samtidig som det er med på å bremse gjæringen. Gjærstoppen er også konserverende i tillegg til at den dreper gjærsoppen.
    Disse to stoffene er effektive, men betyr det ikke at vi skal se helt bort ifra «naturmetoden». Vinen stoppes mer effektivt og blir samtidig mer holdbar og motstandsdyktig hvis vi utnytter den kunnskapen. Det lønner seg å la en hetvin gjære helt ut, slik at alkoholinnholdet maksimeres før gjærstopp og svovel tilsettes. Bordvin kan man gjerne la gjære helt ut slik at alt sukker er borte. Når vinen er effektivt stoppet kan man ettersøte.
    Det er dessuten en fordel å sette vinen i husets kaldeste rom i forbindelse med stopping av gjæringen.

    Trenger du gjærstopp og svovel?

    Gå til neste punkt

    Tesktlenker for å tjene penger

    Vaskemaskin
    Tørketrommel
    Induksjonstopp
    Kjøleskap
    Oppvaskmaskin

  • Ettergjæring

    Ettergjæring er kanskje ikke et helt korrekt utrykk fordi det også brukes i forbindelse med produksjon av musserende vin som man sier «ettergjærer» på flaske. Kanskje «sekundær gjæring» passer bedre?

    For å definere uttrykket. Jeg snakker om tiden mellom stormgjæringen og når gjæringen avsluttes.
    Når stormgjæringen avsluttes tilsettes ofte andre porsjon med sukker som er oppløst i vann, da tilføres næring samtidig som alkoholinnholdet i satsen senkes, (vannes ut), det fører ofte til at gjæringen tar seg kraftig opp igjen. Dette er en sunn utvikling, fordi dette er ofte en kritsk fase, dette er et punkt hvor gjæringen kan få seg et lite sjokk som i sjeldne tilfeller kan føre til at gjæringen stopper opp. (Hvis den skulle stoppe, se her)

    Når andre porsjon sukker er tilsatt og gjæringen tar seg opp igjen lønner det seg å senke temperaturen i rommet til 18-20 grader. Da kan du regne med en ukes lengre gjæringstid enn om temperaturen ligger på 25 grader, men kvaliteten på den ferdige vinen blir høyere.

    I denne perioden passer vinen seg stort sett selv. Du bør sjekke hver dag at det bobler i gjærlåsen, og lee litt på dunken slik at satsen blander seg litt. Dersom du lager hetvin bør du også måle med oechselmåler med jevne mellomrom, første gang etter en uke, for å passe på at sukkeret ikke brukes helt opp, dersom du ønsker å maksimere styrken på vinen bør den ikke gå under +10, ikke tilsett for mye sukker heller, gjæren arbeider godt på en oechselgrad mellom 10 og 20, og holder du deg innenfor dette intervallet risikerer du heller ikke at vinen blir for søt.

    Bordvinen måles når det er mindre enn 1 plopp pr. minutt i gjærlåsen, da bør den ligge rundt 0.

    Noen gode råd om gjæring av vin
    *Gi deg tid! Du kan spare inn en del dagers gjæringstid på å kjøre gjæringstemperaturen oppi over 25 grader, men du tjener mye smaksmessig på å la temperaturen ligge på i underkant av 20 grader.

    *Husk at selv om vin gjærer mellom 16-25 grader, er det likevel ønskelig å holde en jevn temperatur under hele gjæringsperioden. Unngå trekk, og unngå å sette vinen direkte på varmekabler/kaldt gulv, og ikke la den stå for nære varmeovner.

    *La vinen gjære helt ut, det er spesiellt viktig for hetvin (minst 2 min. mellom hver «blopp» i gjærlåsen.)

    *Undersøk på forhånd om gjæren tåler svovel og hvor mye svovel som skal brukes, og husk at endel bær bla.a. krekling, tyttebær og blåbær inneholder konserveringsmiddel som gjør at gjæringene går tregt, svovel vil forsterke den effekten.

    *Sett en forsats. D.v.s. at du koker opp en neve rosiner, 1 liter vann og 200 g. sukker, avkjøler og tilsetter gjær og gjærnæing og lar det stå et døgn før du blander det med resten. Les mer. Da får gjæren en «flying-start» og er en garanti for at den gjærer skikkelig, og det er også en ekstra forsikring mot vinsykdommer.

    Mål din favorittvin med oechselmåler og noter ned oechselgraden. Dette er et greit utgangspunkt når du skal lage din egen vin. Legg merke til at syreinnhold i frukten, frukttype o.s.v. utgjør en helhet i smaken så du vil ikke få en vin som smaker nøyaktig likt, selv om oechselgraden er den samme.

    Gå til neste punkt

    4-5 tekstlinker for å tjene noen kroner

    Regntøy barn
    Rains regnjakke
    Regnfrakk
    Regnkåpe
    Regnjakke dame

  • Stormgjæring

    Stormgjæringen foregår vanligvis i perioden fra 24 timer og opptil en uke fra gjæren tilsettes. Faktorer som avgjør når stormgjæringen startes og avsluttes er temperatur, gjærtype, om du har satt forsats, næringsinnhold i satsen, sukkerinnhold og alkoholinnhold.

    I denne perioden formerer gjærsoppen seg i et voldsomt tempo, så voldsomt at det kan «koke» over. Volumet på mosten kan «utvide seg» 40-50% i perioden, (det skummer), det er derfor viktig at man bruker rikelig stor ballong, og man kan godt sløyfe gjærlåsen i etpar døgn.

    Når satsen når et visst alkoholnivå, begynner gjæringen å avta, rett og slett fordi alkohol virker som en gift på gjærsoppen, og den vokser og formerer seg saktere enn når alkoholinnhodet er lavt.

    Dersom du bruker metoden massegjæring, er det vanlig å stikke om vinen og fjerne fruktrestene når stormgjæringsperioden avsluttes. Gjærer du med saft som basis blir det glidende overgang fra stormgjæring til ettergjæringsfasen, men det er vanlig å tilsette andre porsjon sukker når gjæringen avtar.

    Gå til neste punkt

    Tekstlenker for å tjene penger

    Iskremmaskin
    Softismaskin
    Isbitmaskin
    Brusmaskin
    Kjøkkenmaskin

  • Saft til å lage vin av

    Det er fruktsaften som gir vinen smak, utvinningen av saft er derfor veldig viktig når vi lager vin. Det finnes en rekke metoder for dette og enkelte råstoff trenger helt spesiell behandling. (Prøv f.eks å presse saften utav en rosin det eneste som duger her er å bruke massegjæring, d.v.s. at gjæren arbeider med og spalter opp rosinen over tid, slik at smak frigjøres.

    Frysing
    Frysing av frukt/bær brukes i kombinasjon med et av alternativene nedenfor, gjerne massegjæring. Alle typer bær kan fryses, en del frukttyper og rabarbra kan også fryses.

    Frysing har følgende fordeler:
    *Celleveggene «sprenges» når vannet fryser og utvider seg og saftutbytte blir derfor større.
    *Det utløser en kjemisk prosess slik at stivelse gjøres om til sukker, som igjen blir næring for gjæren.
    *F.eks. rogn må fryses for å fjerne bittersmaken.
    *En del bakterier sopp og sporer drepes.
    *Det er en grei oppbevarings metode for ferske bær, man slipper å stresse med å sette vinen samme dag som bærene plukkes.

    Massegjæring
    Dette er min favorittmetode, den går kort forklart ut på å dele opp frukten i biter (Bær bør fryses, tines og knuses.) Hell over kokende vann, tilsett sukker. La det avkjøle til 25 grader tilsett gjær og de andre ingrediensene og la selve gjæringsprosessen bearbeide frukten slik at mest mulig smak kommer med. En prosess som tar fra fra 4 dager til en uke avhengig av gjærtype og hvilken frukt som brukes.

    Massegjæring har følgende fordeler.
    *Man får med mye smak.
    *Man får med mye farge.
    *Man får med smakstoffer som sitter i fruktens skall og kjerner, bla.a. garvesyre, som man ikke får med når man bruker andre metoder.

    Ulemper med massegjæring:
    *Frukten skåldes, den kan derfor smake litt «kokt»
    *Fruktbiter flyter opp til overflaten når de ligger å gjærer. Disse bitene bør helst dyttes nedi flere ganger pr. døgn. Det betyr at man ikke kan reise ifra en dunk som står til massegjæring. 8-10 timer går, men jeg fraråder at det går lengre tid.
    *Smittestoffer som sitter i fruktens skall kan overleve og gi problemer med villgjær o.l. (Må sees i forbindelse med skålding i punktet over. Jeg er av den oppfatning at det lønner seg å skålde skikkelig framfor å risikere smitte)
    *Det blir mye «gørr» når vinen skal omstikkes etter å ha stått og gjæret en ukes tid.

    Saftkoking
    Man kan koke saften i en god gammeldags saftkoker.

    Det har følgende fordeler:
    *Saften blir steril.
    *Det blir lite bunnfall av selve saften, man sparer derfor en omstikking.

    Ulemper med saftkoking:
    *Vinen kan smake kokt
    *Man får ikke med all smaken fra frukten.

    Råpressing
    For de om har tilgang på saftpresse, eller bor på steder som har bedrifter som presser saft, er råpresset saft et alternativ.
    Det har følgende fordeler:
    *Det gir en frisk smak på vinen

    Ulemper:
    *Saften blir ikke steril, det betyr at den bør konserveres med f.eks. svovel noe som gjør at gjæringen går saktere eller pasturiseres, noe som kan påvirke smaken.
    *Vi får med mindre farge enn ved massegjæring.
    *Smaken som sitter i skall og kjerner blir ikke presset ut.

    Under råpressing kommer vel også alternativet å bruke en juicemaskin eller juicepresse. Uprøvd, men jeg er sikkr på at det funker selv om det nok tar litt tid

    Gå til neste punkt

    Eller sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke) som har mer informasjon om å få ut smak og vinlegging generelt

    Tekstlenker for å tjene noen kroner

    Dongerikjole
    Dongeribukse
    Dongerishorts
    Dongeriskjorte
    Dongerijakke
    Dongeriskjørt

  • Forberedelse til vinlegging

    Utstyr
    Start med å skaffe deg nødvendige utstyr. Det jeg regner som helt nødvendig er to ballonger eller gjæringskar i riktig størrelse. Til oppskriftene og eksemplene på vinlegging.net må størrelsen være 25-30 liter. Skal du foreta massegjæring. (se «saftutvinning«) må minst et av karene ha stor åpning. Det blir for mye kav å stikke fruktbiter gjennom tuten i en glassballong.
    En av ballongene må dessuten ha mulighet for å påsettes en gjærlås.

    Annet utstyr du trenger er hevert og gjærlås. Du bør dessuten ha en oechselmåler og et spesialrensemiddel til utstyr og flasker. Nærmere omtale om alt utstyr finner du her.

    Ingredienser
    Du må ha vingjær og gjærnæring, og det er stort sett bare til ripsvin du ikke trenger ekstra syre. Alt annet kan utelates, men for en nybegynner vil jeg anbefale både bentonite, pectolase, svovel, gjærstopp, kieselsol og gelantine (evnt annet klaringsmiddel) i porsjonspakker som er beregnet til ca 25 l.. Det er lettere å få et godt resultat da. Når du får litt erfaring kan du begynne å eksprimentere med ingrediensene, utelate noen, eller redusere eller øke mengden av andre.

    Frukt/bær (råstoff)
    Pass på at du har nok frukt/bær til et sett før du begynner å bearbeide den. Har du for lite kan du som oftest tilsette rosiner, det er et råstoff som passer til stort sett alt. Sukker må selvfølgelig også anskaffes.

    Rengjøring
    Før du starter å bearbeide frukten må alt utstyr som skal brukes rengjøres grundig. Bruk et spesialrengjøringsmiddel som desinfiserer, ikke bruk vanlig vaskemiddel, de etterlater seg som regel litt såperester.

    Gå til neste punkt

    Noen lenker for å tjene penger

    Ballkjoler
    Selskapskjoler
    Kjoler store størrelser
    Dongeriklær
    Dunjakker

  • Teori om vinlegging

    Dersom du skal lage vin trenger man i utgangspunktet en ting. Druer…. Vindruer inneholder det som trengs av væske, syre og sukker, og det er tilogmed gjær i skallet som ofte er tilstrekkelig til å «gjære ut» sukkeret.
    Ingen nordiske frukter og bær har alle disse egenskapene. Rips og sure epler har nok syre, og enkelte ganger inneholder epleskallet en slags villgjær som kan fungere, men ingen norske frukter inneholder nok sukker til å gi mer enn maksimalt 3-4 % alkoholinnhold.
    Når vi skal lage vin i Norge, av norsk frukt, trenger vi derfor i tillegg til frukt også vann, syre, sukker og gjær. Vi kan også bruke forskjellige forskjellige tilsetninger for å få vinen til å gjære raskere, klarne den raskere, øke holdbarheten og forbedre smaken se ingredienser.

    Dette kommer jeg tilbake til både under «oppskrifter», «ingredienser» og «råstoff»

    Alkoholen i vinen dannes ved at mikroskopiske gjærsopper omdanner sukker til alkohol (etanol) og karbondioksyd.
    Under gjæringsprossessen formerer gjærsoppen seg i et voldsomt tempo. En gjærsopp blir, under gunstige forhold, iløpet av 24 timer til ca 5000. Det er imidlertid en grense for hvor stor alkoholkonsentrasjon en gjærsopp tåler.
    Når alkoholinnholdet i vinen når et visst nivå, dør gjæren ut, den blir rett og slett alkoholforgiftet. Denne «grensen» varierer fra gjærtype til gjærtype. Men for typer som selges i Norge ligger tolleransegrensen vanligvis på 12-18%.

    I en vinsats ser man Darwins teorier i praksis, d.v.s. at gjærcellene som formerer seg «lærer» seg til å tåle høyere og høyere alkoholkonsentrasjon, og bare de «sterkeste» vil overleve helt til slutt. Det er grunnen til at en vin som gjærer ikke vil stoppe brått opp, men avta sakte men sikkert, etterhvert som alkoholinnholdet i vinen øker vil de svakeste falle ifra.

    Under gjæringen dannes det også forbindelser mellom frukten, syren i frukten og alkoholen. Denne reaksjonsprosessen fortsetter også under lagring, dette er viktig for vinens bouchet/aroma. En ting som er viktig å merke seg er at gjæren «styrer» deler av den prosessen, og forskjellige gjærtyper kan derfor gi vin med ulik smak selv om saften som brukes er den samme.

    De essensielle skritt i vinleggingsprosessen
    1.) Få fram smaken, saften, i frukten ved hjelp av skolding, frysing, pressing, maling og/eller koking

    2.) Tilsette sukker, gjær mm, og gjære den mosten som er resultatet av punkt 1 i 3-5 dager for å trekke ut maksimalt med smak fra frukten.

    3.) «Stikke om» eller sile vinen, og ha den over i en annen ballong for å gjære ferdig.

    4.) Stoppe gjæringen, enten fordi den har gjært ut alt sukkeret, fordi alkoholprosenten er blitt så høy at gjæren dør, eller kjemisk ved hjelp av gjærstopp.

    5.) Klaring av vinen, enten ved hjelp av «kjemiske» klaringsmidler, ved hjelp av kulde/nedkjøling, eller ved rett og slett å ta tiden til hjelp.

    5.) Tappe vinen på flasker for modning

    6.) Lagring

    7.) Drikking av vinen. 🙂

    Gå til neste punkt

    Litt tekstlinker for å tjene noen kroner

    Barnevogn
    Joggevogn
    Søskenvogn
    Bilstol
    Sykkelvogn

  • Råd og tips om vinlegging

    (Inneholder sponsede lenker)

    Les om vinlegging.

    Disse sidene inneholder en del informasjon, det finnes ellers lite informasjon på norsk på nettet, men det bugner av engelskspråklig. Jeg anbefaler spesielt Jack Kellers side (Jack døde rundt 2020 og siden er en arkivert kopi av siden hans og jeg ser at en del ikke virker som det skal lenger, men ta en titt.)

    Noe av innholdet til Keller er gitt ut som bok og den finner du hos Norli

    1st Steps in Winemaking ble skrevet allerede på 60 tallet og er solgt i mer enn 3 millioner eksemplarer. Du finner den hos Norli.

    En dansk side som var populær tidlig på 2000 tallet, som også er borte finner du en arkivert versjon av her (Rasmus Ory Nielsen)


    Skal du ha en bok så vil jeg anbefale «Vin med smaker fra naturen» av Johan Setnes (lenke til boken hos Norli). Fordi den er god og lesbar, ikke bare oppskrifter. Fordi den er forholdsvis ny, eller i alle fall oppdatert og fordi den er tilpasset norske forhold. Du finner oppskrifter på vanlige sorter som eple og rips, mer spesielle typer som løvetann, sevje og krekling og også forslag til blandinger som fungerer.

    Husk at det er mange «innfallsvinkler» til det å lage vin, så fordi om to oppskrifter er totalt forskjellige, trenger ikke nødvendigvis en av dem være feil. For å ta ett helt konkret eksempel. Jeg anbefaler at du rister vinen for å få ut kullsyre, andre vil si at vinen skal stå mest mulig i ro. Rister du vinen vil ting gå fortere, både selve klarningen av vinen og den vil kreve mindre lagring. Står den i ro hele tiden kan det ta opptil ett år å klarne den og siden den får mindre kontakt med oksygen vil den også kreve lengre modningstid, og ganske sikkert en bedre vin på sikt, men det tar kanskje 4-5 år før den er på topp. Dette er ting du finner utav etterhvert.

    *Det viktigste rådet jeg kan gi en vinlegger, både nybegynnere og viderekommende er å skaffe seg en oechselmåler og lær å bruke den.

    * Mål din favorittvin med oechselmåler og noter ned oechselgraden. Dette er et greit utgangspunkt når du skal lage din egen vin. Legg merke til at syreinnhold i frukten, frukttype o.s.v. utgjør en helhet i smaken så du vil ikke få en vin som smaker nøyaktig likt, selv om oechselgraden er den samme.

    * Vær forsiktig med sukker, det er alltid bedre å bruke litt for lite, og ettersøte, enn å bruke for mye. Det samme gjelder ting du tilsetter vinen f.eks. vermouthurter eller aroma. Er du i tvil så bruk mindre dose. Se hva du kan gjøre hvis vinen allikevel blir for søt

    *Noen hevder at bruk av druesukker istedenfor vanlig sukker gir en bedre resultat

    *Les bruksanvisningen nøye dersom du lager vin av vinsett. Se flere råd rundt det å lage vin av sett

    *Renslighet er meget viktig, bruk Chempro-SPD eller annet spesialrengjøringsmiddel til all rengjøring av flasker, ballong og utstyr.

    *Husk at kvaliteten på vannet er avgjørende for den ferdige vin. Sjekkliste: Det må være rent, bakteriefritt og ikke inneholde humus. Ikke bruk varmt vann direkte ifra kranen det inneholder ofte mye metall, og kan også gi grubunn for bakterier. Vannet bør ikke inneholde for mye klor. Vet du at klorinnholdet er høyt, kan du koke opp vannet, da vil noe av kloren forsvinne. Vannet må ikke være hardt (kalkholdig). Dersom vannet er hardt, må du tilsette ekstra syre iform av f.eks. sitronsyre.

    *Når du skal lage vin er det viktig å ha god tålmodighet. Selv om de fleste hurtigvinmerker, markedsføres som 3 uker hurtigvin, er det ikke dermed sagt at man får et fullgodt resultat på 3 uker. Med max klaff vil vinen være klar til å tappes på flaske etter 3 uker. Jeg anbefaler imidlertid at temperaturen under gjæringen senkes med 6-7 grader til 18-19 grader. Det vil føre til at det tar 1-2 uker lengre tid før vinen er ferdiggjæret, men du vil som oftest få en ferdig vin med høyere kvalitet. Det er også en fordel at vinen står på ballongen etpar uker etter at den er ferdig, da vil vinkrystaller utfelles i ballongen, istedenfor å flasker. Deretter skal vinen lagres på flaske, gjerne 1/2 år eller lengre før den drikkes.

    *Lag alltid mer vin en du egentlig trenger. Dersom du ikke har en vinkjeller fra før er det stor sannsynlighet for at vinen er drukket opp lenge før den når sitt kvalitetsmessige høydepunkt.

    *Dekanter vinen før servering.

    *Ha riktig temperatur på vinen ved servering.

    *En viss tids lagring vil nesten alltid forbedre vinens smak, prøv deg fra ved å åpne en flaske i ny og ne.

    Hetviner, spesiellt sherry, madeira, portvin, solbærvin og kirsebærvin ønsker vi ofte å få så sterke som overhodet mulig. Hvordan oppnår vi det uten å risikere at vinen blir for søt? Dersom du har lagt vintypen før, vet du omtrent hvor søt du vil ha den. Les mer.

    *Husk! Uansett hvor nøyaktig du er, og hvor mye arbeid du legger i det, så kan det gå galt. Gjær er en levende organisme, og saften er laget av naturlige råstoffer, i tillegg kan vannet eller lufta inneholde bakterier eller andre forurensninger som gir utslag på vinen. Så selv om du ikke er 100% fornøyd første gangen, la deg ikke skremme fra å prøve igjen.

  • Lage hjemmelaget vin, oppskrift

    Om du vil ha en enda grundigere innføring i å lage hjemmelaget vin, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Vinoppskrifter på vinlegging.net
    Jeg ønsker ikke å «binde» vinlegging.net opp til en bestemt type ingredienser så dette blir litt generelt

    Det er først og fremst gjæren som skiller det forskjellige varemerkene ifra hverandre, forskjellige gjærtyper har ulik gjæringstid, noen typer bør brukes sammen med svovel, toleransegrensen for alkohol er ulik osv.

    Siden jeg har laget oppskrifter, som i utgangspunktet skal kunne brukes til alle de ulike gjærtypene som selges i Norge, er den nødt til å bli unøyaktig når det gjelder gjæringstid, sukkertilsetning m.v. Det skal ikke være noe problem å tilpasse oppskriftene enhver gjærtype, hemmeligheten er aktiv bruk av oechselmåler, et instrument som måler sukkerinnholdet i vinen, og derfor til enhver tid forteller hvor langt i prosessen du har kommet.

    Dessuten følger det som regel en oppskrift med gjæren, eller settet som forteller både hvor mye sukker den «takler» og hvor lang tid det skal ta før den er utgjæret.

    Andre ingredienser som klaring, gjærstopp, svovel o.l. er som regel ganske like uansett hvilket merke du bruker.

    Da er vi klar til å lage vin

    Først vil jeg anbefale at du leser igjennom teori, med underpunktene forberedelse, saftutvinning o.s.v.

    Før du begynner er det etpar ting du må finne utav.

    Skal frukten svovles eller ikke?
    Svovel er et konserveringsmiddel som dreper villgjær, bakterier og sopp som kan blomstre opp i vinen. Problemet er at svovel også bremser vingjæren, og der har vi et problem, alkohol virker også konserverende, og svovles mosten tar det lengre tid før vinen blir så alkoholsterk at den konserveres. Sjekk derfor om den gjæren du har er av den typen om skal brukes i svovlet most, eller om det er av den raske typen som bruker alkohol som konserveringsmetode, og kontakt importøren/produsenten hvis det ikke står noe på pakken eller i oppskriften som eventuelt følger med.

    Råpresset saft bør alltid svovles om du bruker gjær som tåler svovel. Kokt saft mener jeg at du aldri trenger å svovle, den er i utgangspunktet steril. Skåldet frukt er et grensetilfelle. Selv har jeg aldri svovlet, og jeg har aldri hatt problemer med villgjær eller eddikgjæring.

    Forsats
    Du må også ta stilling til om du vil sette forsats. Å sette forsats betyr at du «vekker» gjæren til liv i en løsning av sukker, gjærnæring og vann før du tilsetter forsatsen i mosten.

    Eksempel på oppskrift på forsats for massegjæring er: 1 neve rosiner (20-25 stk), 1 liter vann, 200 g. sukker, gjær og 1/3 av gjærnæringen.
    Kok opp vannet og tilsett rosiner og sukker. Vent til det er avkjølt tilsett gjærnæring og gjæren. Vent til det gjærer skikkelig, det kan ta fra 4-24 timer, tilsett det i selve dunken. Nå har gjæringprosessen fått en flying start.


    Jeg må innrømme at jeg som regel ikke tar arbeidet med å lage en forsats selv, jeg har vanligvis gjæren direkte oppi massen som skal gjæres. Fordelen med å lage en forsats er at:
    * Du eliminerer «blindgjengere». Det er alltid en fare, for at den gjæren du bruker er død, spesiellt hvis du handler vingjær i «småbutikker» med lav omsetning på vingjær, er det en fare. Setter du en forsats, vet du om gjæren er skadet av elde, varme, kulde, eller fuktighet før du gjør klar massen som skal gjæres.
    *Bruker du svovel i mosten mener jeg at du alltid bør sette en forsats.
    *Enkelte bærtyper,spesiellt skogsbær som blåbær, krekling og tyttebær inneholder et narturlig konserveringsmiddel som gjør at gjæringen har vanskelig for å start. Bruker du en forsats til skogsbær blir det enklere.

    Som nevnt er det «umulig» å gi oppskrifter for alle frukttyper kombinert med alle gjærtyper. I margen til høyre, (eller nederst på siden hvis du bruker mobil) ser du en rekke frukt og bærsorter opplistet Når du trykker på linken vil du få opp en side som inneholder fakta om frukttypen og et eksempel på oppskrift som gir ca 21-22 liter ferdig vin. Opplysninger som oppgis er fruktens omtrentlige sukkerinnhold pr. kg. og syreinnhold. Disse to størrelsene trenger du hvis du skal «komponere din egen oppskrift. Jeg oppgir også ca hvor mange liter vann som må tilsette for at man etter massegjæringen skal stå igjen med 17 liter væske.

    Massegjæring vil si hvor mange dager fruktmassen bør gjære før den siles ifra.

    Videre står det hva som bør tilsettes (gjær og gjærnæring er selvsagt) av bentonite, syre, og pectinase. mengde oppgitt i gram, er ikke mengde oppgitt brukes en pk. bergnet for et standard sett d.v.s. ingredienser til 25 liter. Til slutt står det nevnt spesielle egenskaper dersom frukten har noen det er verdt å nevne.

    Det er 2 ting som er viktig å merke seg ved den oppskriften:

    Den aktuelle oppskriften inneholder stort sett bare en frukt/bærtype
    Når man lager fruktvin blander man ofte flere frukt/bærtyper og det blir også som regel bedre vin av det, men i eksemplene har jeg for enkelhets skyld, stort sett tatt utgangspunkt i at vinen inneholder en type.

    Skal du blande to eller flere typer, tar du utgangspunkt i oppskriften til den enkelte frukttype du vil bruke. Dersom de ulike typene f.eks. har ulik tid for massegjæring, starter du med den typen som trenger lengst tid, og har oppi den andre frukttypen etter det antall dager som forskjellen utgjør har gått.

    Men sjekk også andre egenskaper, som om råstoffet har konserverende stoff som for eksempel blåbær. Om du vil blande rips og blåbær som bør du enten blande dem før de settes til gjæring, eller gi ripsen et forsprang. Dette selv om rips i utgangspunktet trenger kortere tid. Rett og slett fordi det er tyngre å få blåbær til å gjære alene, så da bør du utnytte at rips er en type bær som er enkel å få til å gjære

    Sjekk eventuelt boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke) om du vil blande frukt og bær som er helt forskjellige. Det går helt fint uten å tenke for mye over det å blande frukt som epler og plommer eller hagebær som solbær og rips. Men om du vil satse litt høyere og blande hagebær som bringebær, villbær som blåbær og en frukt som epler i samme dunk, så er det greit å lese seg opp og kunne litt teori rundt det.

    Vil du blande ulike råstoff, så man må også bruke hodet litt for å komme rett ut. Blander du to frukter hvor man av den ene typen skal bruke 12 kg. og av den andre 6 til en dunk får man 6 og 3 kg. Vil man ha mest smak fra frukt 1 blander man f.eks. 9 og 1.5 kg.

    Oppskriftene for de enkelte frukt og bær typene tar bare for seg det som skjer de første 4-7 dager av prosessen


    Hvorfor? Grunnen er at de første dagene er oppskriften for en type råstoff ganske like uansett hvilken gjærtype som brukes. Når massegjæringstiden er over (når du skal tilsette mer sukker ved saftgjæring) klikker du deg innpå enten «bordvinsoppskrift» eller «hetvinsoppskrift» og fortsetter her (bordvin betyr ca 11-13% alkohol) mens hetvin da er fra 14 og oppover

    Dette kan virke noe tungvint., men jeg håper det skal fungere.

    Trenger du gjær etc til vin? Partyking selger en pakke som ser ut til å være komplett. Jeg har ikke prøvd den men ut i fra innholdsfortegnelsen ser det sånn ut. Sjekk den her (sponset)

    For flere detaljer, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)


Innledning


Vinlegging Teori


Oppskrifter


Annet