Vinlegging

Blogg

  • Fyllesyke

    Hvorfor bli man fyllesyk

    Søvnforstyrrelser.
    Man sovner ofte lett når man har drukket, men søvnen er urolig, og man kommer ikke skikkelig inn i «drømmesøvnen» som er en forutsetning for å bli skikkelig uthvilt. Det er også grunnen til at man etter lang tids alkoholbruk kan begynne å se «rosa elefanter», hjernen reagerer på mangelen på drømmesøvn med å drømme på høylys dag.

    Alkohol virker vanndrivende.
    Du blir derfor dehydrert, med de ubehagligheter det fører med seg. Kroppen får av samme grunn problemer med å kvitte seg med avfallsstoffer som normalt skal skilles ut gjennom urin. I tillegg kvitter kroppen seg med salter og mineraler som trengs for at man skal føle seg vel.

    Å forbrenne alkohol krever energi
    Det forbrukes store mengder energi for å forbrenne alkoholen, du blir rett og slett fysisk utslitt. I tillegg forbrukes B-vitamin i leveren under forbrenning, og vi får b-vitaminmangel som resultat.

    Alkohol irriterer magen
    Alkohol kan virke irriterende på magen. Det produseres bla.a. mer magesyre enn normalt.

    Press på organer
    Blodårene utvider seg av alkohol, det er derfor man ofte føler seg varm, men dette kan lage press i de små blodårene i hjernen og gir utslag i skallebank.

    Også psyken er med på å gi fyllesyke
    Psykologiske forhold gjør det ikke bedre å være fyllesyk. Angrer man på noe man sa eller gjorde dagen før, vil det ikke gjøre situasjonen enklere.

    Forurensning:
    Det er også andre stoffer enn selve etanolen som kan utløse bakrus. Sprit vin og øl vil også inneholde små mengder metanol eller tresprit. Brunt brennevin som whiskey og konjak vil inneholde mest. «Ren 60%», vodka og hvitvin vil inneholde minst. Det er når metanolen forbrennes i leveren at giftstoffene frigjøres. Etanol forbrennes lettere enn metanol, og metanolforgiftningen vil derfor ikke gjøre seg gjeldende før mesteparten av etanolen i blodet er borte. Også andre alkoholarter og oljer som finnes i drikkevarene kan hos enkelte skape ubehag.
    Spesiellt i røde viner finner man i tillegg ofte svovel og tannin eller +garvesyre som hos enkelte kan skape allergiske reaksjoner.

    Se også artiklene om forebygging og reparering

    Tekstlinker, må tjene penger også

    Vinoppbevaring o.l.
    Vinreol
    Vinstativ
    Vinskap Temptech Master
    Kjøleskap SMEG, Siemens, Bosch
    Kombiskap Siemens, Gorenje

  • Bøker om vinlegging

    Jeg har for det meste brukt eldre litteratur som støtte da jeg laget vinlegging.net .Du finner dem opplistet under her, men du må nok på biblioteket for å få tak i dem, de ser ut til å være utsolgt fra forlagene.

    Eldre litteratur

    *Vinleggigens ABC. Ole N. Heidenrich. Gyldendal.
    Denne boken er et funn for alle som har vinlegging som hobby. Den er godt og lettfattelig skrevet, og den er tilpasset norske forhold.

    *Vinlegning Erik Østling Cappelen.
    Har gode råvaretabeller, og i tillegg et eget kapittel som tar for seg vinsykdommer. Har også detaljerte oppskrifter, og et eget kapittel som tar for seg champagne-produksjon. God bok.

    *Kitzingers Vinbok Casper Evensens trykkeri.
    Grei gjennomgang av vinlegginges mysterier. Boken er skrevet på 50-tallet, den er derfor noe «foreldet».

    *Vinlegning Friedrich Sauer Grøndahl & Søn Trykkeri
    Også dette er en eldre bok, det er en grei gjennomgang av det du bør vite om vinlegging før du setter igang.

    *Vin og vinlegging Bladkompaniet.
    Boken har en grei gjennomgang om vinhistorie, druetyper, komersielle metoder, serveringstemperatur,
    forskjellige årganger o.s.v., og får pluss for det, som opplæringen i vinlegging har den imidlertid ingen verdi. Unntaket må være viss du ønsker å lage vin av grønnsaker, blader, blomster eller korn, den inneholder en del oppskrifter for dette.

    Tekstlinker, må tjene penger også

    Vinoppbevaring o.l.
    Vinreol
    Vinstativ
    Vinskap Temptech Master
    Kjøleskap SMEG, Siemens, Bosch
    Kombiskap Siemens, Gorenje

  • Tabell

    Omtrent sukker/syreinnhold i en del vanlige frukter/bær

    FrukttypeSukker
    g. pr. kg.    		Syre
    g. pr. kg.
    Blåbær50-80 g.9-13
    Bringebær40-80 g.12-16
    Druer100-300 g.10-20 g.
    Epler60-120 g.5-15 g.
    Fiken (tørket)500 g.10 g.
    Jordbær50-80 g.10 g.
    Kirsebær60-150 g5-20 g.
    Krekling10 g.5 g.
    Nyper (friske)30-50 g.20 g.
    Nyper (tørre)7025 g.
    Pærer60-120 g.5 g.
    Rips50-80 g.15-35 g.
    Solbær50 g.20 g.
    Stikkelsbær50-100 g.20 g.

    Jeg understreker at innholdet i tabellen baserer seg på gjennomsnitts tall, og at sukker/syreinnholdet
    varierer mye, ifra år til år, fra landsdel til landsdel og fra fruktsort til fruktsort og etter hvor moden frukten er. Det er det heller ikke nødvendig å legge allverden av arbeid i å bergene sukker/syreinnhold i og med at begge deler kan tilsettes etter at vinen er ferdiggjæret.

    Tekstlinker, må tjene penger også

    Vinoppbevaring o.l.
    Vinreol
    Vinstativ
    Vinskap Temptech Master
    Kjøleskap SMEG, Siemens, Bosch
    Kombiskap Siemens, Gorenje

  • Hurtigvin fra sett

    Om du vil «hoppe i det» og gå rett på å lage vin av frukt/bær fra hagen vil jeg anbefale boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke) i tillegg til informasjon og oppskrifter som du finner på vinlegging.net. Boken er helt ny (fra 2020) og er skrevet av en som kan sine saker.

    Vinsett er den enkleste og raskeste måten å lage god, hjemmelaget vin på. Med settet følger det en detaljert oppskrift, og det skal mye til for å mislykkes. I tillegg til det tradisjonelle typene som rødvin, hvitvin og rose, får man også en rekke hetvinsvarianter som portvin, sherry, madeira, campari, vermouth og fruktaperitiffer/fruktvin.

    Sterkvin eller hetvinsvariantene er nesten alltid tilsatt aromaer, essenser, ekstrakter eller urteblandinger som gir dem smak tett opptil orginalvarer. Disse essensene er viktige for smaken. Ta f.eks. sherry. Ekte sherry er tilsatt brandy, den er fatlagret i årevis og den er ofte lagret på flaske i tillegg før den blir solgt. Den smaken som da utvikles ville man ikke komme i nærheten av engang uten å jukse og tilsette litt sherryaroma.

    Jeg deler vinsett grovt inn i 2 typer, druebaserte og fruktbasert.
    Druebaserte består kun av konsentrert druemost,
    og de er ofte «fullsukret», d.v.s. at druesukkeret ikke er fjernet fra mosten.

    Fruktbaserte inneholder også ofte druesaft, men sjelden over 50%. Resten er saft fra forskjellige andre frukttyper. Som oftest inneholder de eple, og i røde viner brukes også hyllebær, noen har også litt saft fra slåper, som er villplommer som er sur/bitre og gir vinen «snerp». Andre frukter som brukes er nyper, kirsebær, stikkelsbær og rips.
    Denne typen sett inneholder som oftest ikke sukker, eller iallefall ikke nok sukker, og du må tilsette vanlig strøsukker for å oppnå ønsket alkoholprosent. Hvor mye sukker du skal tilsette står selvsagt i oppskriften.

    Mange fruktvinsett tar sikte på å «etterligne» druevin og det har også mange produsenter lykkes bra med. Ett eksempel: hyllebærsaft smaker ikke som rød druesaft, eplesaft smaker ikke som druesaft, men blander du disse safttypene i riktig forhold er det mulig å få fram en most som gir en vin som smaker tett opp til druevin. Dette takket være hyllebærets «snerp» fra tanniner og eplemostens sødme og fylde

    Ting å passe på
    Som sagt inneholder settene en detaljert oppskrift, og det lønner seg å holde seg til, men jeg vil komme med noen råd.

    *Vær litt forsiktig med sukkermengden. Den mengden som er oppgitt i oppskriften baserer seg på et gjennomsnitt av folks smak, liker du tørr vin, lønner det seg å redusere sukkermengden med 2-300 g. på et 20 liters sett. Gjøre vinen ferdig og smake. Det er ikke problem å ettersøte vin som er for tørr/sur, men om vinen er for søt er det strengt tatt ingenting å gjøre.

    *For urter/essenser gjelder det samme, ikke tilsett alt på en gang dersom du er
    usikker på styrken på disse.

    *Ikke tilsett mer sukker enn det som står oppgitt i oppskriften for å få høyere alkoholinnhold. Som regel brukes en gjær som er tilpasset den sukkermengden som er oppgitt i oppskriften. Det eneste du oppnår med å tilsette mer sukker er å få en vin som blir for søt

    *Dersom vinen av en eller annen grunn skulle stoppe å gjære, ikke tilsett andre gjærtyper. Kontakt produsent/importør og få tilsendt ny gjær av samme type.
    NB! Noter deg vinens oechselgrad og oppgi den når du kontakter leverandøren. For å få vinen igang igjen, må du sannsynligvis lage en forsats.

    *I de fleste oppskrifter oppgis det at alt sukkeret skal tilsettes på en gang. Det er en framgangsmåte jeg ikke vil anbefale, iallefall ikke for sterke viner (som skal bli over 15%) fordi:
    1)Sukker virker konserverende på vinen når det blir for mye i forhold til væske. Jeg vil derfor ikke anbefale å bruke mer enn 250 g. sukker pr. liter væske ifra starten av. Så hvis du har en oppskrift på en sterkvin med 20 liter væske og 6 kg sukker, så anbefaler jeg at du holder av 1 kg. sukker og tilsetter den etter noen dager når gjæren har fått spist opp litt av sukkeret. Hvis du holder av litt sukker må du også holde av tilsvarende mengde vann slik at du får løst opp sukkeret før du heller det på vindunken. Skal du løse opp sukker i 1:1 blandingsforhold med vann, så må du koke det opp og kjøle det ned før du har det på dunken.

    2) Vinen har lett for å gjære over når alt vannet og sukkeret tilsettes på en gang. Volumet på vinen øker gjerne med 30-40% under «stormgjæringen», (gjelder alle viner) og har du en 30 liters dunk og skal lage 25 liter vin så har du ett problem. Hvis du holder tilbake litt sukker og vann og tilsetter det etter at det har gjæret ifra seg (etter 4-5 dager) blir det enklere og «rensligere» 🙂

    3)Det er greit å ha litt «justeringsgrunnlag» dersom du av en eller annen grunn skulle få problemer med gjæringen, (og dukker det opp problemer kommer de som regel de 1-4 første dagene.) Den resterende sukkermengden kan da brukes til en forsats

    *Se på det å lage vin av sett som en nyttig læring før du går over til å lage vin av frukt eller bær fra hagen, noe som er kjekkere og mer krevende.
    Sammenlign dine erfaringer med informasjon du finner på denne siden og i annen litteratur. Bruk oechselmåleren flittig og gjør notater fra dag til dag om utvikling i oechselgrad, temperatur, mengde sukker tilsatt o.s.v. Dette vil komme godt med neste gang du legger vin av sett, og ikke minst dersom du vil prøve å lage vin fra grunnen av.

    Historisk om danske vinsett med frukt

    De fleste fruktvinsett om selges i Norge blir produsert i Danmark. På 50 og 60 tallet var vinleggingen veldig populær hobby i Danmark, dette var før EF, og vinprisene var temmelig høye.

    L.Larsen, oppfinneren av L.Larsen org. hjemmevin, så muligheten for å tjene penger på folks vintørst og sparsomlighet. Problemet var bare at i Danmark var det på den tiden forbudt ved lov å bruke druesaft til å lage vin av. Kun danske frukter var lovlige. Det ble derfor lagt ned stor innsats for å finne saftblandinger som gav en vin som var tilnærmet lik druevin. Når så Danmark kom med i EF, falt prisen på utenlandsk vin i Danmark. Fokus ble nå rettet mot Norge, og eksporten av danske hurtigvinsett til Norge økte kraftig.
    På det norske markedet er det fremdeles et titalls hurtigvinmerker som er produsert i Danmark.

  • Dekantere/lufte vin

    Hvorfor dekantere vin?
    Det er i første rekke to grunner til at vi dekanterer vin. Vi får vekk bunnfallet som har samlet seg på flasken under lagringen. I tillegg tilføres luft, og det kan ha stor innvirkning på smaken, som oftest med positivt fortegn.

    Unge og underutviklede viner har mest å tjene på dekantering. Når vinen tilføres luft «bråmodner» den, og vi får et helt annet resultat enn om vinen helles direkte i glasset fra en nyåpnet flaske.

    Det er umulig å gi en fasit på hvilke viner som bør dekanteres, men som hovedregel kan man si at jo yngre vinen er, jo mer er det å tjene på dekantering. Unge viner med mye garvesyre kan godt dekanteres 8-10 timer før servering. For de fleste viner er 2-3 timer passe.

    For «gamle» og modne viner er dekantering lenge i forveien ikke å anbefale de bør åpnes rett før servering for å hindre oksidering, men å ta turen fra flaske til karaffel kan den likevel ha godt av, rett og slett for å lufte vinen.

    De fleste typer «pappvin», både røde og hvite har bare godt av å ta veien innom en karaffel en time eller to før den serveres.

    Dekantering, gjør det enkelt
    Med en Aerator (vinlufter) som koster fra 3-400 kroner kan du dekantere rett i glasset. Masse luft tilføres og vinen er drikkeklar med en gang. Ypperlig om du vil bare vil ha ett glass eller tre, for om du dekanterer hele flaska reduserer du samtidig holdbarheten og den må drikkes opp ganske kjapt. Også ideelt om du vil prøve deg litt fram, og sammenligne dekantert vin og ikke dekantert vin fra samme flaske. Mange bruker den også til «pappvin» og annen «billigvin» for å gi den noe ekstra
    Dette går «råfort» å lufte vin på denne måten nesten like fort som du klarer å helle i, men det er ikke like «stilig» som å rigge seg til med lys, hvit duk og pen karaffel 🙂

    Du får flere varianter, du kan prøve f.eks. denne Dorre Magic Vinlufter som får meget gode tilbakemeldinger fra tidligere kjøpere (sponsede lenker)

    En liten video som viser hvordan det fungerer (les mer om dekantering på «gamlemåten» under videoen)

    Watch this video on YouTube.

    Hvordan dekantere vin på den gamle og stilige måten?
    Vi trenger følgende: Korketrekker, stearinlys, en karaffel for vin eller en godt rengjort tom vinflaske og en papirduk/ren klut.

    Er det bunnfall i vinen, bør flasken tas opp av kjelleren og settes stående i minst ett døgn, aller helst i et rom som har den temperaturen vinen skal servers i.

    Åpne flasken forsiktig, unngå å rykke til. Dersom det blir det minste rykk i flasken bør den stå i ro i minst en times tid slik at bunnfallet kan roe seg igjen.

    Tørk av flasketuten innvendig med papiret.
    Tenn lyset og sett det på et bord ved siden av karaffelen. Løft opp karaffelen og hold den på skrå. Løft opp vinen som skal dekanteres, hold den over lyset slik at du ser flammen på lyset igjennom selve halsen på flasken, og hell vinen over i karaffelen. Hold øye med vinen, når du får lyset gjennom halsen, ser du godt når bunnfallet kommer sigende. Stopp dekanteringen like før bunnfallet når flasketuten.

    Du får også spesialdesignede karafler som lar deg «hvile» flasketuten i riktig vinkel på kanten av karaffelen.

    Det som blir igjen kan enten stå iro en tid og «dekanteres» direkte i glasset, det kan brukes til matlaging, eller det kan helles bort.
    Nå kan du velge om du vil helle vinen tilbake i orginalflaska etter at du har rengjort den, eller du kan servere den direkte fra karaffelen.

    Reklame, karaffel vin

    Dekanteringskaraffel med sil og små kanaler som gir ekstra luft finner du her

    Det finnes mange typer av dekanteringskaraffel bla.a. med «innebygget» kjøling, og karaffel som utnytter sentrifugalkraften til å lufte vinen «lynkjapt». Se nærmere på de ulike typene.

  • Løvetannvin

    Om du vil ha en grundig innføring i vin av løvetann, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Dette er en oppskrift som sto i «Alt om mat» nr. 5 1976. Jeg tar den med for debatten og kuoristetens skyld, jeg ville ikke laget løvetann på denne måten, jeg ville tilsatt ordinær vingjær for å sikre et godt resultat.
    Selve oppskriften er oppgitt i sin helhet. Artikkelen er forkortet. Min løvetannoppskrift finnes nederst på siden.

    Ingredienser til 5 liter
    3 liter løvetannblomst uten stilk.
    4 liter vann
    1750 g. sukker
    3 sitroner

    Framgangsmåte
    1) Plukk blomstene en varm solskinnsdag.
    2) Legg blomstene i en bøtte. Kok opp vannet og hell det over blomstene. La det stå i et døgn.
    3) Sil bort blomstene. Tilsett sukkeret. Skjær sitronene i skiver (fjern kjernene) og legg dem i. Legg på et lokk e.l. som ikke er for tett. La det stå i 3 uker eller til vinen har sluttet å gjære.

    4)Filtrer vinen f.eks. gjennom et kaffefilter. Hell vinen i en 5 liters ballong, og la den stå i romtemperatur i minst et år.
    5) Fyll på flasker, uten å få med bunnfallet. Lagres et år til.

    Utdrag fra artikkelen
    Naturen passer gjæringen selv
    Man trenger ikke engang tilsette gjær. Naturlige enzymer i blomstene gjør at gjæringsprosessen kommer igang alikevel. Siden gjæringen er helt avhengig av løvetannens enzymer, kan den bli mislykket.
    «Vinen er søt uten å være klissete» «Drygt 10% sterk»

    Mine kommentarer
    Jeg har problemer med å forstå at et enzyme skulle skulle få igang gjæringen hver gang.
    Oechselgraden på starttidspunktet vil ligge på 170, noe som normalt vil ta knekken på enhver vingjær.
    Vinen vil etter at den er ferdiggjæret ha en oechselgrad på mellom 90 og 100. Dette er mer enn hele sukkerinnholdet i en vanlig hvitvin. Før gjæring.

    Alternativ oppskrift: Samme framgangsmåte som den opprinnelige, men 250 g. mindre sukker, tilsatt i 2 eller 3 porsjoner, og tilsetning av hetvinsgjær. Evt. 800 g. mindre sukker og bordvinsgjær. Da er kvaliteten «garantert».
    PS: Tilsett gjerne litt gjærnæringe også.

    For flere detaljer, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Tekstlinker, må tjene penger også

    Langweekend
    Weekendtur London
    Weekendtur Amsterdam
    Weekendtur København
    Weekendtur Roma
    Weekendtur Barcelona
    Weekendtur Budapest

  • Detaljert vinoppskrift rips

    Om du vil ha en annen vinkling på det å lage hjemmelaget vin av rips, sjekk boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Oppskrift for rips, punkt for punkt

    Ripsvin styrke ca 14%, oechselgrad 8-10.

    Flere har sendt mail og bedt om mer nøyaktige oppskrifter enn den du finner under generell oppskrift. Det er ikke for å være vanskelig at jeg ikke har gitt en detaljert oppskrift tidligere. Grunnen er at det sikkert finnes et tyvetalls gjærtyper på markedet, kombinert med et tyvetalls typer gjærnæring, svovling eller ikke svovling, behandling av frukten, forskjellige klarningstyper, forskjellige konserveringsmåter o.s.v. I sum blir det en mengde oppskrifter som avviker mer eller mindre fra hverandre. Jeg vil derfor anbefale at du bruker den oppskriften som følger gjærpakken som et utgangspunkt, og kombinere det med råd og tips du finner på denne siden.

    Anyway her er min favorittoppskrift, en ripsvin med middels alkoholstyrke, litt søt, men ikke så søt som en ordinær hetvin. Egner seg både som dessertvin, avkjølt som aperitiff og den kan blandes med litt sitronbrus/farris og serveres med isbiter. Oppskriften baserer seg på L.Larsen ingredienser som opprinnelig er beregnet for hurtigvinsett. (L.Larsen er dessverre utgått, men jeg har laget lignede vin med SAGA gjær i senere tid. Saga får du på Europris)

    Gjæren er «rask», og vinen trenger ikke svovles på forhånd, forutsatt at du er nøye med rengjøring av utstyr og råstoff.

    Ingredienser
    *12 kg. rips
    *ca 14 l. vann
    *Bordvinsgjær
    *Gjærnæring 8 g.
    *Bentonit 15 g.
    *3 pk. pectolase (vinenzyme) totalt 7.5 g.
    *Svovel 3g.
    *Gjærstopp 5 g.
    *Kieselsol 30 g.
    *Gelantine 1 ts.
    *Sukker ca 4.2 kg.
    *En neve rosiner (25-30 stk)

    Plukk 12 kg rips, plukk vekk «innskrumpede» bær, fjern blader og ta gjerne en del av stilkene vekk. Skyll av dem, ha dem i 2 bæreposer og sett dem i fryseboksen i minst 48 timer.
    Ta opp bærene og legg dem i en balje/gjæringsspann på minst 30 l.

    Samtidig som du tar opp bærene, setter du i gang en forsats. Kok opp 2 l. vann tilsatt 350 g. sukker. Når det har kokt opp legger du oppi rosinene, og legger et lokk over. Når det har stått et kvarters tid, moser du rosinene lett med en potetstapper/treskje e.l.
    Straks blandingen er avkjølt til ca 25 grader tilsetter du gjær og gjærnæring. Legg et klede/lokk over og sett det lunt. Om du er usikker på om gjæren er gammel eller om den har blitt oppbevart på riktig måte, så vent med å ta bærene opp av fryseboksen til du ser at forsatsen gjærer. Da slipper du å stresse med å skaffe ny gjær, samme dag, om det er noe feil på den du har.

    Når bærene har tint (5-6 timer etter at du tok dem utav fryseboksen) moser du dem i baljen med en potetmoser, tresleiv e.l., eller gjør som franske vinbønder, trakk oppi baljen :-).

    Kok deretter opp 9 l. vann og 2.5 kg. sukker, hell det over bærene, vent til blandingen er avkjølt til 25 grader, tilsett pectolase. Tilsett forsatsen med rosinene som nå forhåpentligvis har begynt å gjære. Sett på lokk, uten gjærlås, dersom du bruker gjæringsspann eller legg et rent klede over dersom du bruker en vanlig balje. Sett det lunt d.v.s. ca 23 grader, og du kan godt senke temperaturen til 18-20 grader nå du ser at det begynner å gjære.

    Bærene vil flyte opp, og det er viktig at du dytter dem nedi med en ren sleiv e.l. så ofte du har tid. Strø evt. over 100 g. sukker hver kveld det virker konserverende, og hjelper til med å holde bærene nedi satsen.
    Husk å trekke den sukkermengden fra totalen

    Når det har vært synelig gjæring i 4 døgn skal bærene siles ifra.
    Du kan bruke et sileklede som du binder over bena på en krakk, selv har jeg brukt en pastasil, som har såpass store hull at den ikke tetter seg til, samtidig som hullene er så små at hele bær ikke slipper igjennom, eller du kan bruke et vanlig dørslag.

    Du skal nå stå igjen med 17-18 liter, har du mindre kan du helle så mye kokende vann som du mangler over bærmassen, og sile en gang til, eller du kan ganske enkelt øke vannmengden noe ved neste vanntilsetning. Har du for mye, bør du minske neste vanntilsetning.

    Ha den avsilte mosten på en ballong eller i et gjæringsspann, og sett på gjærlås. Når du ser at det gjærer tydelig, koker du opp ca. 5 l. vann og sukker. (I utgangspunktet skal du bruke 1 kg. , men trekk ifra den mengden du evt. har strødd over bærene under massegjæringen.), tilsett også posen med bentonite. Totalt bør du nå ha 23 l. væske på dunken din.

    (Ett lite tips her. På nyere dunker er det vanligvis en skala på utsiden som viser hvor mye væske det er på dunken. Bruker du glassballong eller en dunk uten markering for væske, så ta deg tid til å måle opp 23 liter på forhånd og sett en tusjstrek, eller ett klistermerke slik at du vet hvor mye væske du skal ha)

    Nå skal det stå å gjære i ca 14 dager, eller til det går oppimot 1 minutt mellom hvert «plopp» i gjærlåsen. Beveg såvidt på dunken hver dag, slik at mosten blander seg litt.

    Mål vinen med en oechselmåler. Dersom oechselgraden er over 10 skal du bare la den fortsette å gjære. Dersom den er under 10, tapper du av litt vin, og tilsetter ca 0,5 dl. sukker for hver oechselgrad den er under 10, da vil ochselgraden ende opp på ca 10 igjen. La det gjære i 2-3 dager, mål vinen og evt. gjenta prosessen. På den måten maksimeres alkoholinnholdet, og vinen blir mer holdbar og fyldigere.

    Eller hvis du ikke vil ha den for sterk kan du la være å tilsette mer sukker

    Når det er mer enn 2 minutter mellom hver plopp i gjærlåsen, kan du regne vinen som ferdig. La den stå i ro 1 døgn, stikk den om, og få vekk noe av det groveste bunnfallet. Tapp av 1 l. vin, løs opp svovel og gjærstopp hver for seg i 1/2 liter av denne vinen. hell det tilbake på ballongen og rist godt. De neste 3-4 dagene skal vinen luftes for å få ut kullsyren. Rist dunken 2-3 minutter 2-3 ganger daglig i de neste 4 dager. 5-te dagen lar du ballongen stå i ro. Stikk om vinen igjen.

    Tilsett kieselsol, og rist dunken godt i ettpar minutter. Løs opp 1 ts. gelantine i et 1/2 glass vann. La det stå å svelle i 1/2 time. Fyll opp glasset med varmt vann. Tapp av 1 liter vin, og rist/visp gelantinen inn i vinen. La ballongen stå iro i overkant av en uke. Stikk om vinen igjen, uten å få med bunnfallet. Nå skal vinen luftes igjen. Rist vinen godt 3-4 ganger dagelig, i 1-2 minutter, i 3-4 dager. Deretter står vinen iro i etpar døgn. Stikk om vinen igjen. Sett på gjærlås og la den stå iro i 1-2 uker. Dersom det nå har blitt dannet bunnfall, stikker du den om igjen. Dersom den er 100% klar, er den klar til å tapes på flasker.

    Sjekk også boken «Vin med smaker fra naturen» (sponset lenke)

    Tekstlinker, må tjene penger også

    Langweekend
    Weekendtur London
    Weekendtur Amsterdam
    Weekendtur København
    Weekendtur Roma
    Weekendtur Barcelona
    Weekendtur Budapest

  • Cider, lage selv

    Musserende, hjemmelaget «cider» av apertiffsett.

    Jeg liker å eksperimentere litt med vin og vinlegging, noen er mer vellykkede enn andre, dette ble gjort på slutten av 90tallet, og resultatet var sånn «midt på tre». Jeg brukte vanlig vingjær men nå får du tak i cidergjær, så jeg ville valgt det isteden.

    Jeg har ikke gjentatt dette selv. Isteden bruker jeg kullsyremaskin til både musserende vin og cider. Mye enklere og jeg synes også det blir bedre. Selvfølgelig kan en hjemmelaget cider som ettergjærer på flasker eller fat bli veldig god om du virkelig gjør deg flid og bruker topp råvarer, men lager du fra ett billig sett og er av den utålmodige typen så er det enklere med kullsyremaskin. Les mer om vin i kullsyremaskin her

    Så over til hvordan jeg laget hjemmelaget cider

    Først av alt vil jeg understreke at for å lykkes med cider er renslighet ekstremt viktig.. Når du setter vin normalt er det flere faktorer som spiller inn, og virker konserverende på vinen. Det er i første rekke alkoholinnholdet som normalt er ganske høyt 10% + svovel virker konserverende, det samme gjør gjærstoppen. I den oppskriften jeg tar utgangspunkt er alkoholinnholdet lavt 5-6%, og det brukes ikke gjærstopp eller svovel. Derfor er rengjøring viktig bruk Chempro eller et annet spesialmiddel.

    En faktor som øker holdbarheten i forhold til vanlig vin, er innholdet av kullsyre som fordriver okygen, i tillegg brukes sitronsyre som også er konserverende.

    En annen viktig ting er at det er små marginer å gå på når det gjelder sødmegrad, det må brukes oechslemåler.

    Cider oppskrift

    Selve oppskriften tar utgangspunkt i et vanlig aperitiff-sett fra Kyperens, (i dette tilfellet jordbær), men bruker bordvingjær isteden for hetvinsgjær. (typen er dessverre utgått)
    Ingredienser:
    *18 l. vann (20-25 grader)
    *2 kg. sukker
    *Mosten/saften
    *Pose 2-3-4-5(bentonite-vinenzyme-gjærnæring og gjær) +sitronsyre (50 g.)
    Bland alt untatt 8 liter vann og 0.5 kg sukker i et gjæringsspann
    Etter ca 20 timer startet gjæringen.

    Etter 2 døgns gjæring, er det på tide å tilsette siste 8 l. vann og 0.5 kg. sukker. Rist/rør forsiktig. Oechselvekten bør vise ca 25-30.

    Rist/rør forsiktig på vinen de første 2 døgn etter at sukker/vann er tilsatt, deretter skal den stå iro slik at vi får bort noe bunnfall.

    Mål vinen etter 5 dagers gjæring fra start. Når oechselgraden er ca 0, skal vinen stikkes om. Stikk om vinen og hell bort bunnfallet. Deretter tilsetter jeg pose 9 og 10. (Kieselsol/ gelatine) Rister godt, og tilsetter 150 g. sukker oppløst i litt vin. Nå tapper du vinen over på 1.5 liters brusflasker.

    Da jeg laget dette var halvannenliters flaskene hardere og stivere enn de er idag. Dette er ikke testet med dagens myke flasker

    Grunnen til at jeg tilsetter sukker er for å få gjæringen igang igjen etter at vinen er kommet på flasker. Det produseres kullsyre under gjæringsproseen.
    Jeg bruker 1.5 liters brusflasker av flere grunner.
    *Tåler mye trykk.
    *Man kan klemme på dem, når de er knallharde, er ettergjæringen ferdig.
    *De tåler frost (se lenger nede)
    *Det er mindre arbeid enn å bruke ølflasker som er alternativet.

    Flasken står nå og ettergjærer. Når de er ferdige skal de være like harde som en uåpnet flaske brus. Så klem på dem bruk en flaske brus for å sammenligne. I mitt tilfelle tok det 3 døgn. Nå skal flaskene stå kaldt, (slik at gjæringen stopper) og oppreist (slik at bunnfallet legger seg på bunnen) i minst 3 uker for å klare.

    Når vinen skal serveres er den enkleste måten å unngå bunnfallet på følgende: La dem stå oppreist slik at bunnfallet synker. 1-2 timer før servering setter du flaskene oppreist i fryseren. Selve bunnfallet fryser før vinen, p.g.a. av alkoholinnholdet i vinen og de «faste» stoffene i bunnfallet. Når bunnfallet er frosset kan du helle vinen over i en mugge om dere er flere som deler den. Er du alene heller du det på en flaske med kork, ellers forsvinner kullsyren før du får drukket den opp.

    Oppsummering: Cideren smaker friskt, og bobler er «gøy». Den lukter litt gjær, men den smaker egentlig lite gjær, iallefall når den serveres iskald.
    Alt i alt et morsomt eksperiment som jeg nok kommer til å gjenta. Jeg kommer nok til å prøve en annen type neste gang. Det er fristende å prøve med eplecider eller pærecider, som nok egner seg bedre til cider enn jordbær.
    Å doble mengden sitronsyre kan også være aktuellt, samt å bruke en annen gjær, som denne spesialgjæren for cider

    Tekstlinker, må tjene penger også

    Barn og utstyr
    Barnesete bil
    Bilpute med isofix

  • Hva er lov

    *Det er lov å lage vin til eget bruk.

    *Det er i utgangspunktet ingen lovpålagte begrensinger på råstoff som kan brukes.

    *Det er forbudt å destillere vin (brenne), og det er også forbudt å fryse ned vin for å fjerne noe av vannet og dermed øke alkoholstyrken.

    *Salg av hjemmelaget vin er i utgangspunktet forbudt. Det kan gis dispensasjoner til spisesteder som ønsker å servere hjemmelaget vin til maten, men det skal isåfall betales inn full alkoholavgift, serveringsavgift, moms o.s.v.

    *Det er forbudt for personer under 18 år å lage vin, og det er også forbudt å selge vingjær/kjøpe o.l. til personer under 18 år.

    Tekstlinker, må tjene penger også

    Pledd
    Dynetrekk
    Stretchlaken
    Sengesett flanell
    Sengegavl
    Sengetøy

  • Fryse vin

    Alkoholfrysing

    Jeg kom over en bok om med navn «Alkoholfrysing» skrevet av Dr. Jowlingstad utgitt på Opplysningsforlaget Haugesund i 1973. Boken tar for seg det å fryse vin for å øke alkoholstyrken, altså en «snill» form for hjemmebrenning.

    Max alkoholstyrke man kan oppnå i vanlig fryseboks med denne metoden ligger sannsynligvis på i underkant av 30%. Dette er en kortversjon, boken inneholder også stoff om vinlegging, utstyrsbeskrivelse o.s.v.

    Jeg understreker at metoden som er beskrevet er ulovlig
    Utstyr
    *Fryseboks
    *Et finmasket tøystykke minst 1×1 m. (f.eks. et laken)
    *En plastbøtte
    *Kullfilter
    *5-6 små lodd e.l. på 30-50 g.
    *En tresleiv e.l.
    *Gummihansker

    Det skader ikke å sette fryseboksen på «sjokkfrys» før du går igang

    Legg tøystykket i bøtta, legg et lodd i midten og de andre lags kanten. Fyll opp med vin (Husk at den utvider seg med ca 1/10). Sett det i fryseboksen og la det stå 2-3 timer. Sjekk om det har begynt å fryse. Når det begynner å dannes is, skal du røre i bøtten med 30 minutters mellomrom slik at det blir som en sorbet.

    Når det har dannet seg en del is/snø, tar du på deg gummihanskene, løft opp tøystykket og vri ut så mye væske du klarer over bøtta. Innholdet i bøtta holder nå en alkoholprosent på 25-30. Den snøen som blir igjen i tøystykket har et alkoholinnhold på 4-5%. Dette er fryktelig kaldt, så bruk gummihansker

    Den «konsentrerte» vinen behandles med aktivt kull, og tilsettes brennevinsessenser, likøressenser drinkmixer e.l. «Snøen» kan tines og behandles med aktivt kull og blandes med «funsaft» e.l. (Husk at den har kort holdbarhet), eller fryseprosessen kan gjentas.

    Boken anbefaler forøvrig at det brukes hvite hetviner som utgangspunkt. Jeg vil anta at halvparten av «normal» fruktmengde holder, da man ikke trenger å ha noe egensmak på vinen.

    I boken blir det brukt oppskrifter med mye sukker, jeg er litt usikker, men jeg antar at det er en fordel at vinen inneholder så lite restsødme som mulig, jeg vil derfor anbefale følgende framgangsmåte isteden, med en oechselgrad på ca 10.

    Kanskje et billig hvitvinsett med hetvinsgjær vil gi et godt utgangspunkt. Øk isåfall vann/sukkermengden med 50-60%.

    Jeg vil understreke at jeg ikke har prøvd dette selv, så det blir mest synsing,

    Tekstlinker, må tjene penger også

    Barn og utstyr
    Bilstol
    Barneseng
    Dåpsgave
    Brystpumpe
    Vugge
    Barnesete bil